Redigerer
Oppstanden i Wien i 1934
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Den østerrikske [[arbeiderbevegelsen]] sto sterkt da [[Huset Habsburg|Habsburgregimet]] i [[Østerrike-Ungarn]] brøyt sammen i [[1918]], på slutten av [[første verdenskrig]]. Den [[venstresosialisme|venstresosialistiske]] «[[austromarxisme|austromarxistiske]]» fløyen tok over ledelsen i [[Sozialdemokratische Partei Österreichs|Sozialdemokratische Arbeiterpartei]] (SDAP). Blant disse var [[Otto Bauer]] sentral. SDAP sto sterkest i Wien og andre større byer, men mye svakere i småbyene og på landsbygda, der [[Den romersk-katolske kirke|katolske]] [[høyresida|høyre]]krefter rådde. Som flertallsparti i «''Røde Wien''» gjennomførte SDAP et til da enestående sosialt reformprogram, med omfattende sosial boligbygging, fri utdanning for alle og mange andre sosiale velferdstiltak, alt finansiert av progressive skatter som først og fremst måtte betales av de rike i byen. Men høyresida, med ''[[Christlichsoziale Partei]]'' i spissen, bygde opp en væpna [[milits]], kalt ''Heimwehren'', som blei godt væpna og etter hvert fikk et [[fascisme|fascistisk]] program, med åpen brodd mot [[parlamentarisme]] og [[demokrati]]. Arbeiderbevegelsen hadde også et forsvarskorps, kalt ''Schützbund'' («Verneforbundet»), men det var dårligere bevæpna. Som en forløper for det som hendte i 1934, var det i [[1927]] en hendelse der Heimwehr-folk drepte en gammel mann og et barn uten at de blei dømt i den etterfølgende rettssaken. Da gikk arbeiderne ved flere fabrikker i Wien til streik og demonstrerte mot frifinnelsen. Politiet skjøt mot demonstrantene, 85 blei drept og nesten fem hundre såra. Dette skjedde den [[15. juli]] 1927. I mars [[1933]] stengte den borgerlige Dolfuss-regjeringa parlamentet, og styrte deretter ved dekret. En serie med dekreter innskrenka demokratiet og de sosiale rettighetene til [[arbeiderklassen]] stadig mer. ''Schützbund'' blei forbudt og streikeretten avskaffa, [[kommunist]]partiet KPÖ gjort ulovlig, loven om normalarbeidsdagen fjerna og støtta til de arbeidsløse redusert.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon