Redigerer Opplysningsvesenets fond (avsnitt)

== Fondets forhistorie ==
Innen utgangen av 1100-tallet var kirken fast etablert i Norge og opparbeidet seg etterhvert [[eiendomsrett]]en til store jordeiendommer i Norge. Eiendommene ble enten kjøpt, gitt i gave, eller [[testament]]ert til den katolske kirke, og kan i hovedsak sorteres i tre kategorier:

* kirkegodset hvor inntektene ble brukt til vedlikehold og drift av kirkene,
* bispe- og klostergodset med sine formål, og
* prestebordsgodset, eller det [[Benefisert gods|benefiserte gods]], som sikret prestene husly, mat og inntekter.

Gavene kunne være knyttet til kirkens veldedige aktiviteter; man ønsket at kirken skulle ha økonomisk bæreevne til å ta seg av [[enke (person)|enker]], foreldreløse barn og andre trengende. Noen givere satte vilkår for avkastningen på eiendommene som ofte gjaldt for all fremtid og gjorde at eiendommene ikke kunne avhendes. Men [[Reformasjonen|reformasjonen i 1537]] førte til at den dansk–norske kongen overtok alle eiendommer som hadde tilhørt kirken; det vil si både bispe-, kloster- og kirkegodset. Det er ingen tvil om at den kongelige interesse for å overta dette meget omfattende godset var en viktig drivkraft for reformasjonen. Dette førte etter hvert til intensivt salg av blant annet [[kirke]]r for å skaffe kongen penger i [[statskassen]]. Men prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da [[Grunnloven]] §&nbsp;106 (senere §&nbsp;116) ble vedtatt for å sikre den statskirkelige [[geistlig]]het utkomme av det benefiserte gods og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av eiendommene. 

I 1821 ble ''Lov om det beneficerede gods'' vedtatt i Stortinget. Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. På begynnelsen av 1800-tallet ble store deler av det «benefiserte godset» solgt, og salgssummene lagt til Opplysningsvesenets fond, som ble dannet ved lov i 1821<ref>{{Kilde www|url=https://ovf.no/om-ovf/v%C3%A5r-historie|tittel=Vår historie|besøksdato=2023-09-25|språk=nb|verk=OVF}}</ref>.

Flere av grunneiendommer som OVF har [[grunnbokshjemmel]] i Nordland, Troms og Finnmark, tilhørte opprinnelig Det [[nordlandske kirke- og skolefond]], en stiftelse som ble opprettet 27. november 1716. Ved prestegådsloven av 1955 §&nbsp;17 overtok Opplysningvesenets fond fondets prestegårder og presteboliger i Finnmark, og ved klokkerloven av 1963 §&nbsp;12 overtok OVF Det nordlandske kirke- og skolefonds gjenværende eiendommer, det vil si klokkergårdene.<ref>[http://www.bomma.no/C45108112411130.pdf Besvarelse fra statsråd Gudmund Hernes til Synnøve Fjellbakk Taftø vedrørende Det nordlandske kirke- og skolefond datert 10.01.1994]</ref>

Opplysningsvesenets fond er en viktig støttespiller for [[Den norske kirke]] og bidrar gjennom årlige tilskudd til å finansiere det indre liv i denne kirken. Tilskuddet som blir fordelt av [[Kirkerådet]] blir blant annet brukt til [[diakoni]], ungdomsarbeid, samisk kirkeliv, [[Kirkens bymisjon]], søsterkirker, medarbeiderskap og finansiering av ulike prosjekter. Fondet yter også datatjenester for Kirkerådet og bispedømmerådene, og det gis lån til [[kommune]]r og [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] til statskirkelige formål. Årlig brukes det ca. 110 millioner kroner til presteboligforvaltning og ulike kirkelige formål.

Boplikten for prester ble opphevet i 2013 og ordningen med statskirke i Norge opphørte i 2017. Det medførte store endringer for Opplysningsvesenets fond. Gjeldende lov om Opplysningsvesenets fond ble innført i januar 2022 og Grunnlovsvernet i §116 ble opphevet i januar 2023.