Redigerer Oppidum (avsnitt)

== Avgrensning av begrepet ==
Oppidum er et latinsk ord som har betydningen en hovedbosetning i ethvert administrativt område i antikkens Roma. Ordet er avledet fra det eldre latinske ''ob-pedum'', «innringet område», muligens fra [[urindoeuropeisk]]e ''*pedóm-'', «okkupert område» eller «fotspor».<ref>Sukac, Roman (2014): [https://books.google.no/books?id=514HCgAAQBAJ&pg=PA168&lpg=PA168&dq=*ped%C3%B3m-,&source=bl&ots=W7V2YpiRiv&sig=LWwjGWjGsTVVXtvZBmEnI-PGU1Q&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiP-9jFmqDJAhUF83IKHTnJBkUQ6AEIEzAA#v=onepage&q&f=false  ''Introduction to Proto-Indo-European and Balto-Slavic Accentology''], Cambridge Scholars Publishing. s. 168</ref>

[[Julius Cæsar]] beskrev i ''[[Commentarii de Bello Gallico]]'' store, keltiske jernalderbosetningen han møtte i [[Gallia]] i løpet av [[gallerkrigen]] fra 58 til 52 f.Kr. som oppida. Selv om han ikke uttrykkelig definerte hvilke trekk som kvalifiserte en bosetning til å bli karakterisert som en oppidum, framstår hovedtrekkene: de var betydningsfulle økonomiske steder, lokalisert hvor varer ble framstilt, lagret og handlet, hvor romerske kjøpmenn tidvis hadde bosatt seg og hvor romerske legioner kunne skaffe seg forsyninger. De var også politiske sentre, setet for lokale autoriteter som tok beslutninger som hadde virkninger på et stort antall mennesker – eksempelvis utnevnelsen av [[Vercingetorix]] som øverste hærfører for det galliske opprøret mot Romerriket i 52 f.Kr.<ref>Rieckhoff, Sabine; Fichtl, Stephan (2011): ''Keltenstädte aus der Luft/AID Sonderheft Plus''. WBG. ISBN 978-3-8062-2242-5, s. 12–13</ref>

Cæsar navnga 28 oppida. Ved 2011 var kun 21 av disse blitt konkret blitt identifisert av historikere og arkeologer: enten det var sporbare likheter mellom de latinske og moderne navnene i lokaliteten, eksempelvis som med [[Orléans]]–[[Cenabum]], eller at utgravninger hadde gitt nødvendig bevis, eksempelvis som ved [[Alesia]]. De fleste steder som Cæsar kalte for oppida var befestede bosetninger på størrelse med en by. Imidlertid ble [[Genève]] referert til som oppidum, men ingen befestninger datert til denne perioden har hittil blitt konstatert. Cæsar refererer også til 20 oppida tilhørende den keltiske stammen [[biturigere]] i sørvestlige Gallia (dagens [[Aquitaine]]), og 12 tilhørende [[helvetikere]], en keltiske stamme på det [[Mittelland|sveitsiske platå]], det visl si det antallet med befestede bosetninger fra disse gruppene som er identifisert og kjent i dag. Det antyder at Cæsar sannsynligvis telte med en del ubefestede bosetninger som oppida. En lignende tvetydighet kan leses ut av skriftene til den romerske historikeren [[Titus Livius]] som også benyttet ordet for både befestede som ubefestede bosetninger.<ref>Rieckhoff, Sabine; Fichtl, Stephan (2011): ''Keltenstädte aus der Luft/AID Sonderheft Plus''. WBG. ISBN 978-3-8062-2242-5, s. 13</ref>

Mange oppida utviklet seg fra [[bygdeborg]]er, men ikke alle hadde forsvarsfunksjoner. Utviklingen av oppida var en [[milepæl]] i [[urbanisering]]en av [[kontinent]]et, de var de første større bosettingene nord for [[Middelhavet]] som kunne beskrives som [[by]]er. Cæsar påpekte at hver gallisk stamme kunne ha flere oppida, men ikke alle var like viktige, noe som kan tyde på en viss form for [[hierarki]]. I erobrede land fortsatte romerne å bruke oppidaens [[infrastruktur]] for å administrere imperiet, og mange av dem ble etterhvert romerske byer.

Eksempler på oppida:
*[[Bibracte]] (Mont Beuvray), [[Frankrike]]
*[[Alcimoennis]], [[Tyskland]]
*[[Stradonice]], [[Bøhmen]]
*[[Basel-Münsterhügel]], [[Sveits]]
*[[Traprain Law]], [[Skottland]]