Redigerer Oppenheimer (film) (avsnitt)

== Handlingsreferat ==
[[File:Oppenheimer Los Alamos portrait (cropped).jpg|thumb|J. Robert Oppenheimer]]
En ung, briljant J. Robert Oppenheimer sliter med arbeidet sitt ved [[Cavendish Laboratory]] under [[Patrick Maynard Stuart Blackett]], en krevende veileder, som Oppenheimer skal ha lagt igjen ett forgiftet eple til. En tilreisende [[Niels Bohr]] spiser nesten dette eplet, men Oppenheimer forhindrer dette i tide. Etter å ha fullført sin [[doktorgrad]] i fysikk ved [[Georg-August-Universität Göttingen]], vender Oppenheimer tilbake til USA, og er interessert i forskning på [[kvantefysikk]]. Han begynner å undervise ved [[University of California, Berkeley]], mens han også dedikerer tid til [[California Institute of Technology]]. Underveis møter han en rekke betydelige skikkelser som [[Ernest Lawrence]], nobelprisvinneren fra 1939. Oppenheimer innleder også et romantisk forhold til Jean Tatlock, et medlem av [[USAs kommunistiske parti]], frem til hun begår [[selvmord]].

Oppenheimer møter også biolog og tidligere kommunist Katherine Puening, som han senere gifter seg med. General Leslie Groves henvender seg til Oppenheimer, og ber om hans engasjement i utviklingen av atombomben, kjent som [[Manhattanprosjektet]], men først etter at Oppenheimer har forsikret om at han ikke har noen sympatier for kommunismen. Oppenheimer setter snart sammen et team av forskere for å lage atombomben og gjennomfører tester i [[Los Alamos]], New Mexico. Han håper at dette kan redde verden, til tross for hans bekymringer om de potensielle globale konsekvensene. Det skal spesielt ha vært nazistene, og deres [[antisemittisme]], som skal ha drevet den jødiske Oppenheimer.

Men når Tyskland overgir seg under andre verdenskrig, begynner noen av prosjektets forskere å stille spørsmål ved atombombens betydning. Prosjektet fortsetter imidlertid uansett, og [[Trinityprøvesprengningen]] finner sted i juli 1945. Testen viser seg snart å være vellykket, og USAs president [[Harry S. Truman]] tar beslutningen om å slippe atombomber over [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]] i Japan. Men de enorme ødeleggelsen forårsaket av disse bombingene blir møtt med avsky fra Oppenheimer. Men Truman misliker Oppenheimers følelsesmessige tilstand, og oppfatter dette som en svakhet. På et tidspunkt diskuterer Oppenheimer og den anerkjente fysikeren [[Albert Einstein]] de vidtrekkende implikasjonene av atomvåpen, og den store kunnskapsbyrden de bærer.

I de påfølgende årene blir Oppenheimer en ivrig talsmann mot videre kjernefysisk utvikling, spesielt opprettelsen av hydrogenbomben. Men Oppenheimers holdninger blir imidlertid ansett som problematiske under det vanskelige klimaet under [[den kalde krigen]] med Sovjetunionen. Lewis Strauss, medlem av den amerikanske [[Atomic Energy Commission]] bærer også et personlig nag til Oppenheimer, og ønsker å fjerne Oppenheimer fra all hans politiske innflytelse. Oppenheimers sikkerhetsgodkjenning blir deretter tilbakekalt, og hans tidligere bånd til kommunismen fører til at hans innflytelse synker dramatisk. I sine senere år mottar Oppenheimer [[Enrico Fermi-prisen]] fra daværende visepresident [[Lyndon B. Johnson]], som en gest for politisk rehabilitering av Oppenheimer.