Redigerer Operation Doomsday (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Tysklands historie (1933–1945)|Det nasjonalsosialistiske Tyskland]] kapitulerte 8. mai 1945. Før den generelle kapitulasjonen hadde tyske styrker i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark overgitt seg til [[Bernard Law Montgomery|Bernhard Montgomery]] 4. mai på [[Lüneburger Heide]]. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017|tittel=Seieren|forfatter=Kiilerich, Ole|forlag=Norsk kunstforlag|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> De tyske styrkene i Danmark overga seg da allierte styrker var klare til å rykke inn, mens det for Norges del ikke var store allierte styrker klare til å frigjøre landet med makt.<ref name=":4">Mann, C. (2012). [https://doi.org/10.1057/9781137284358_9 The Liberation of Norway]. In: ''British Policy and Strategy towards Norway, 1941–45.'' Studies in Military and Strategic History. Palgrave Macmillan, London.</ref> 

Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet med over {{formatnum:350000}} tyske soldater<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300027|tittel=Frigjøringens pris|forfatter=Schram, Harald|forlag=[H. Schram]|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> og norske myndigheter fryktet at disse kunne gjøre et forsøke på å videreføre kampene mot allierte på norsk jord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Britain and Norway: from War to Cold War, 1944–1951|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2012.666640|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03468755.2012.666640|dato=2012|fornavn=Olav|etternavn=Riste|serie=2|språk=en|bind=37|sider=164–170|issn=0346-8755|besøksdato=2024-06-08}}</ref> Eisenhower selv nevnte dette scenariet. [[Josef Terboven]] var tilhenger av å fortsette kampen, mens de militære lederne hadde andre perspektiver.<ref name=":4" /> Frykten skal ha vært lite begrunnet og basert på feiltolkning av etterretning.<ref name=":5" /> Norske styrker besto av den lett ustyrte Milorg med rundt 40.000 soldater og [[Reservepolitiet|polititroppene]] i Sverige. Våren 1945 slapp allierte fly 6580 containere med håndvåpen og forsyninger.<ref name=":0" /> 

Den norsk eksilregjeringen inngikk en detaljert militæravtale med Storbritannia 28. mai 1941. Avtalen erklærte at den norske marinen og norske fly samt hæren så langt som mulig skulle operere som norsk mannskap under norsk flagg men under britisk overkommando. Målet var gjenvinning av norsk selvstendighet gjennom fullstendig frigjøring fra tysk okkupasjon, men norske styrker kunne også brukes til forsvar av Storbritannia. I 1943 ble eksilregjeringen og Churchills regjering enige om at ved frigjøringen av Norge måtte den allierte øverstkommanderende ha all makt i en militær fase, men overlate styringen til nordmenn så snart det var militært mulig. Norge var det første landet som inngikk en slik avtale for frigjøringen. Tilsvarende frigjøringsavtaler ble inngått med USA og Sovjetunionen.<ref name="Skodvin7">Skodvin, Magne (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 7. Oslo: Aschehoug.</ref>

Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 20. oktober 1944 og Kirkenes ble frigjort 25. oktober.<ref name="Bergkompaniet">''Det glemte kompani. 2. Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Utgitt av Krigsinvalideforbundet, Oslo, 1983.</ref> Frigjøringen av Finnmark skjedde i henhold til en norsk-sovjetisk avtale fra mai 1944.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Liberation of Northern Norway, 1944–1945: Gorter, Anastasia A., Gorter, Waling T., and Suprun, Mikhail N. Vardø–Arkhangelsk: The Northern (Arctic) Federal University, 2015. ISBN 978-5-91378-097-3.|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2019.1683990|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13518046.2019.1683990|dato=2019-10-02|fornavn=Elizaveta V.|etternavn=Khatanzeiskaia|serie=4|språk=en|bind=32|sider=601–603|issn=1351-8046|besøksdato=2024-06-08}}</ref><ref name=":8" /> En del norske soldater ble overført fra Storbritannia, de første kom 10. november 1944. [[2. bergkompani i den norske brigaden i Skottland|Det norske bergkompaniet]] var i utgangspunktet under sovjetisk kommando og ble 6. februar 1945 overført til norsk kommando ved oberst Dahl da de sovjetiske styrkene trakk seg ut av offensive operasjoner i Finnmark. En del av [[Reservepolitiet|polititroppene]] i Sverige ble sendt til Kirkenes og Finnmark. På det meste var de norske styrkene i Finnmark på 3000 mann våren 1945.<ref name="Mykland">Mykland, Knut (red.) (1979): ''Norges historie''. Bind 13. Oslo: Cappelen.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906002|tittel=Frigjøringen av Finnmark 1944-1945|forfatter=Sandvik, Harald|forlag=Gyldendal|isbn=8205065101|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref name=":7">Conway, M., & Gotovitch, J. (Eds.). (2001). ''Europe in Exile: European Exile Communities in Britain 1940-45''. Berghahn Books.</ref><ref name=":8" />

=== Tysk kapitulasjon ===
[[File:Steenlegging door generaal Urquhart van de Engelse Airborne troepen te Oosterbee, Bestanddeelnr 900-8318 (cropped) (cropped).jpg|thumb|General Roy Urquhart kommanderte de britiske luftbårne styrkene.]]
Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om å overgi seg. Rikskommissær [[Josef Terboven]] var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general [[Franz Böhme]]. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref> Den allierte militærkommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> 

De alliertes militærmisjon ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer, der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kapitulasjonsbetingelsene ble levert til Böhme før midnatt kvelden 8. mai. Kommisjonen besto av kommandør [[Per Askim]], brigader R. Hilton, oberst R.A. Hay og Pet Bennet.<ref name="Skodvin82">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref> Hilton avslo Böhmes invitasjon til forhandling og konstaterte at de allierte offiserene var der for å gi ordrer. Kapitulasjonen trådte i kraft fra midnatt, natt til 9. mai og Böhme informerte Hilton 9. mai om at de tyske styrkene lojalt ville holde seg til kapitulasjonsbestemmelsene.<ref name=":0" /> Den britiske oberstløytnant Robert Chew reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general [[Johann de Boer]] at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpnene.<ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sine pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin83">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Skodvin85">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="dagbok">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048028|tittel=Krigens dagbok: Norge 1940-1945|forlag=Det Beste|isbn=8270101664|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>{{rp|side=526}} De tyske styrkene skulle straks (11-12.mai) forlate kystbatterier, luftvern og alle større byer. Tyske styrker skulle straks trekke seg minst 50 km tilbake fra grensen mot Sverige og innen 14 dager samle seg i bestemte områder av landet.<ref name=":0" />