Redigerer Operasjon Torch (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] planla en britisk-amerikansk invasjon av nordvestlige Afrika – [[Marokko]], [[Algerie]], og [[Tunisia]], territorier som formelt var styrt av den franske [[Vichy-regimet]]. Vichy-Frankrike hadde rundt 125 000 soldater i disse landene foruten [[kystartilleri]], 210 operative om enn gamle [[stridsvogn]]er og rundt 500 fly, hvorav halvparten var [[jagerfly]] av typen [[Dewoitine D.520]] – likeverdige med mange av de britiske og amerikanske jagerflyene.<ref>Watson, Bruce Allen (2007): ''Exit Rommel: The Tunisian Campaign, 1942-43'', s. 50</ref> I tillegg var det rundt ti slagskip og 11 ubåter i [[Casablanca]].

[[Fil:Dwight D. Eisenhower as General of the Army crop.jpg|thumb|General Dwight D. Eisenhower ble gitt kommandoen av operasjonen og han satte opp sitt hovedkvarter i Gibraltar.]]
De allierte trodde at de franske styrkene ikke ville slåss, delvis på grunn av informasjon gitt av den amerikanske konsul [[Robert Daniel Murphy]] i [[Alger]]. Franskmennene hadde vært tidligere allierte av USA og amerikanske soldater hadde instrukser om ikke å skyte før de ble skutt på. Likevel var det mistanker om at den Vichy-franske marinen kunne bære nag over den britiske [[Angrepet på Mers-el-Kébir|aksjonen ved Mers-el-Kebir]] i [[1940]]. En bedømmelse av sympatiene til de franske troppene i Nord-Afrika var vesentlig, og det ble lagt planer for å sikre fransk samarbeid framfor motstand.

Tysk støtte for Vichy-regimet kom i form av luftstøtte. Flere bombefly fra [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] utførte angrep mot allierte havner i Alger og langs den nordafrikanske kysten. De allierte hadde til hensikt å avansere raskt østover mot Tunisia og angripe tyske tropper bakfra. General [[Dwight D. Eisenhower]] ble gitt kommandoen av operasjonen og han satte opp sitt hovedkvarter i [[Gibraltar]]. Den allierte kommandanten for ekspedisjonsstyrken ble admiral [[Andrew Cunningham]]; og hans stedfortreder var viseadmiral [[Bertram Ramsay]] som planla angrepet til lands.

=== Forberedende kontakt ===
For å måle stemningen blant de franske soldatene ble Murphy utpekt til det amerikanske konsulatet i Algerie. Hans hovedoppgave var å bedømme de franske styrkenes sympatier og ta kontakt med de elementer som kunne tenkes å støtte en alliert invasjon. Han klarte å kontakte flere franske offiserer, inkludert general Charles Mast, den franske øverstkommanderende i Algerie. Disse offiserene var villig til å støtte de allierte, men ba om en hemmelig konferanse med en høytstående alliert general i Algerie. Generalmajor [[Mark W. Clark]], Eisenhowers nestkommanderende, ble sendt til [[Cherchell]], 130 kilometer vest for [[Alger]] i Algerie, ombord på [[HMS «Seraph»]] under «operasjon Flagpole»(flaggstang). Clark og to andre amerikanske generaler ble landsatt i tre foldbare kanoer, padlet av britiske kommandosoldater, natt til 21. oktober 1942, hvoretter de møtte de franske offiserene og Murphy på en forlatt bondegård.

De allierte lyktes også, med motstandsbevegelsens hjelp, å smugle den franske generalen [[Henri Giraud]] ut av Vichy-Frankrike under «operasjon Kingpin». Nok engang gjorde HMS «Seraph» jobben, nå under amerikansk flagg og med tilsynelatende amerikansk skipper, fordi Giraud nektet å ha noe med britene å gjøre og det ikke fantes et eneste amerikansk skip i Middelhavet. De britiske matrosene gjorde sitt beste for å anta en amerikansk aksent, men ble raskt avslørt av Giraud, som til alles forbløffelse snakket perfekt engelsk! Hensikten med å få Giraud til Gibraltar, var at skulle ta posisjonen som øverstkommanderende for de franske styrkene i Nord-Afrika etter invasjonen. Imidlertid ville han ikke ta imot en stilling som var lavere enn øverstkommanderende av alle invasjonsstyrkene, en jobb som allerede var gitt til Eisenhower, foruten at det var et krav som var umulig å etterkomme. Da franskmannen ikke fikk dette kravet gjennom besluttet han være «en tilskuer til denne affæren».