Redigerer Operasjon Felix (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:9.2 inch gun on Gibraltar 1942 IWM GM 278.jpg|miniatyr|9,2-tommers «Mk-X»-[[kystkanon]] montert på «Mk-V»-base<br />''[[Breakneck Battery]]'' på [[Gibraltar]], vendt mot nord]]
[[Fil:Wilhelm Canaris.jpg|miniatyr|[[Admiral]] [[Wilhelm Canaris]], en sentral skikkelse i invasjonsplanleggingen]]
Etter [[Frankrikes fall]] i juni 1940 rådet [[Hermann Göring]] [[Adolf Hitler]] til å okkupere [[Spania]] og [[Nord-Afrika]] i stedet for å invadere [[Storbritannia]]. Så tidlig som juni 1940, før [[Våpenhvilen den 22. juni 1940|den fransk-tyske våpenhvilen]] ble signert, argumenterte generalen [[Heinz Guderian]] for å sikre den strategisk viktige britiske marinebasen og befestningen i [[Gibraltar]]. Guderian oppfordret til og med Hitler til å utsette våpenhvilen slik han kunne rase gjennom Spania med to [[Panzerdivision|panser]]divisjoner, ta Gibraltar, og deretter invadere [[Fransk Nord-Afrika]]. General [[Alfred Jodl]], sjefen for ''[[Oberkommando der Wehrmacht]]s'' (OKW) operasjoner, presenterte en plan som hadde til hensikt å avskjære Storbritannia fra [[Det britiske imperiet|sitt imperium]] i øst ved å invadere Spania, Gibraltar, [[Nord-Afrika]] og [[Suezkanalen]], for Hitler, i stedet for en invasjon av [[De britiske øyer]].

Den 12. juli 1940 opprettet OKW en egen gruppe for planlegging av operasjonen. Den 22. juli reiste admiral [[Wilhelm Canaris]], lederen av ''[[Abwehr]]'' samt en anerkjent ekspert på Spania, sammen med en rekke andre tyske offiserer til Spanias hovedstad [[Madrid]]. Der hadde de flere samtaler med den spanske hersker og general [[Francisco Franco]] og general [[Juan Vigón]] – hans krigsminister. De reiste så til [[Algeciras]], hvor de oppholdt seg noen dager for å rekognosere Gibraltars tilnærminger, før de reiste hjem til Tyskland med en konklusjon at Francos regime var lite villig til å entre krigen. Det ble senere kjent at Canaris var illojal mot Hitler, og oppfordret faktisk Franco til å ikke bli med i [[Aksemaktene]].<ref name=waller/> Canaris' gruppe slo uansett fast at Gibraltar kunne sikres gjennom et luftstøttet bakkeangrep utført av to [[infanteri]]regimenter, tre [[ingeniør]]bataljoner, og 12 [[artilleri]]regimenter. Canaris erklærte at uten kraftige 380-mm angrepskanoner – som han visste var utilgjengelig – kunne ikke Gibraltar inntas. Da han rapporterte til [[feltmarskalk]] [[Wilhelm Keitel]] delte han sin personlige mening, at, hvis Tyskland klarte – med spansk kooperasjon – å ta Gibraltar, ville britene landsette styrker i [[Marokko]] og [[Fransk Vest-Afrika]].<ref name=waller>{{cite book | last = Waller | first = John H. | authorlink = | title = The Unseen War in Europe | publisher = I.B. Tauris | year = 1996 | location = | pages = 155–156| url = http://books.google.com/books?id=QPGC7PCwgRgC&pg=PA155 | doi = | id = | isbn = 1-86064-092-3}}</ref> Den 18. juli la Franco ned krav på Gibraltar. Han forventet ikke britene å gi etter til kravet, men gjorde det heller for å hindre Tyskland i å forsøke et angrep.{{tr}}

I august møtte Canaris Francos svigerbror, [[Ramón Serrano Súñer]], som skulle tiltre som Spanias utenriksminister. Canaris oppfordret Serrano Súñer til å gjøre det han kunne for å overbevise Franco om å holde seg ute av krigen. Ikke lenge etter sendte Franco Serrano Súñer til [[Berlin]] for å få et inntrykk av Hitlers holdning, siden Canaris hadde betrygget ham at Tyskland ikke ville gripe inn i Spania med makt. Da Serrano Súñer møtte Hitler den 16. september presset ikke Hitler etter en spansk involvering i krigen, muligens fordi han planla å møte Franco i den nære framtid.<ref name=waller/>
Canaris møtte Franco omtrent rundt samme tid og advarte at hvis Spania ble med i Aksemaktene ville det være risiko for at [[De spanske øyer]], kanskje til og med Fastlands-Spania, ville være utsatt for britiske angrep. Vel vitende om at Franco fryktet en fiendtlig tysk invasjon av Spania hvis han ikke ville samarbeide, informerte Canaris ham at Hitler ikke hadde noen intensjoner om en invasjon, grunnet den planlagte [[invasjonen av Sovjetunionen]]. Canaris overrasket også Franco med å innrømme at han var overbevist at Tyskland ikke kunne vinne krigen.

Den [[8. august]], etter å ha blitt selvsikker gjennom sine hemmelige samtaler med Canaris, la Franco fram ekstravagante betingelser for hans samarbeid til den tyske ambassadøren i Spania, [[Eberhard von Stohrer]]; han fortalte at han ville bli med Hitler i krigen mot et løfte om at Spania ville få Gibraltar og [[Fransk Marokko]]. Tyskland måtte også love militær- og økonomisk assistanse i form av [[hvete]] og [[olje]], for å hjelpe Spanias vaklende økonomi. I tillegg måtte Tyskland først gjøre landgang på det britiske fastlandet, i en fullstilt invasjon.
Dette fikk Hitler til å sende Canaris til Spania igjen, i et forsøk på å overbevise Franco om å bli med i Aksemaktene, samt myke opp på sine «uhørte» krav. Canaris, stikk i strid med dette, minte Franco om at det ville være tåpelig å bli en del av en side dømt til å tape krigen.

Den [[24. august]] godkjente Hitler en generell plan for erobringen av Gibraltar. Den [[23. oktober]] møtte han personlig Franco ved [[Hendaye]] i [[Frankrike]], og foreslo at Spania ble med i krigen så tidlig som januar 1941; Gibraltar ville bli tatt av spesielle ''[[Wehrmacht]]''-enheter, og deretter gitt til Spania. Franco derimot avslo tilbudet, han ga uttrykk for Spanias behov for storstilt militær- og økonomiassistanse. Hitler ble fornærmet da Franco ga uttrykk for tvil angående muligheten for en tysk seier mot Storbritannia i britenes hjemland. Franco påpekte også at dersom [[De britiske øyer]] ble invadert og erobret ville den britiske regjering, samt mesteparten av [[Den britiske hær]] og [[Royal Navy|den mektige britiske marine]] flykte til [[Canada]] og fortsette [[slaget om Atlanteren]] derfra, med [[USA|amerikansk]] støtte.

Et betydningsløst [[promemoria]] som skulle vise felles forståelse ble signert ved Hendaye av Franco og Hitler, et dokument der ingen av partene fikk innfridd sine ønsker. Noen dager senere skal Hitler ha bemerket overfor [[Benito Mussolini]]: «Jeg vil heller ha fire tenner trukket enn å gå i et møte med den mannen igjen!»<ref>{{cite book | last = Ciano | first = Galeazzo | authorlink = Galeazzo Ciano | editor = [[Malcolm Muggeridge]] | title = Ciano's Diplomatic Papers | publisher = Odhams Press | year = 1948 | location = | pages = | url =https://archive.org/details/cianosdiplomatic0000cian| doi = | id = | isbn =}}</ref>