Redigerer Operaen på Holmen (avsnitt)

== Historie ==
I en kronikk i avisen [[Politiken]] i [[1999]] foreslo operasanger Stig Fogh Andersen at man skulle oppføre et operahus i København. Området som kalles Dokøen ble kjøpt av [[A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal]] for 120 millioner kroner og i [[2000]] bekjentgjorde fondet at den ville donere et operahus til det danske folk. Fondet ville betale alle utgifter i forbindelse med oppføringen og [[Det Kongelige Teater]] skulle ivareta driften. Det var imidlertid satt to krav forbundet med donasjonen; fondet skulle bestemme beliggenheten og den valgte arkitekten.<ref name="faktelink">{{Kilde www |url=http://www.faktalink.dk/faktalink/eksempler/open/opentilb |tittel=Tilblivelsen af Operaen — Faktalink |besøksdato=2011-04-08 |arkiv-dato=2021-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210221145607/https://faktalink.dk/system/404 |url-status=død }}</ref> Beliggenheten ble på tomten på Holmen i København rett overfor [[Amaliehaven]] og ble en del av [[Amalienborg]]aksen. Tomten var blitt kjøpt i 1999. 

Utgravningene begynte i august [[2001]] og i oktober samme år ble [[arkitekt]] Henning Larsens prosjekt presentert for offentligheten. Det kom en del protester fordi byggingen startet før de endelige forhandlingene med kommunen var på plass og fordi utgravingen startet før huset var tegnet ferdig. I oktober [[2002]] ble en revidert modell med en endret glassfasade presentert. 

Det opprinnelige navnet var «Operaen København», men det ble forkortet til «Operaen», da man mente det første var for tungt og langt.<ref name="faktelink" />

Operaen ble overdratt  til daværende statsminister [[Anders Fogh Rasmussen]] på vegne av den dansk stat og [[Det Kongelige Teater]] i oktober [[2004]].

Den 15. januar 2005 åpnet Operahuset med en gallaforestilling hvor prominente gjester fra inn- og utland var invitert. 300 billetter ble tilgjengelige for offentligheten. En stor del av de inviterte gjestene var [[ambassadør]]er og representanter fra forretningslivet, kulturlivet og det offentlige. Deler av kongefamilien, [[Regjeringen Anders Fogh Rasmussen I|regjeringen]] og byggherre Mærsk Mc-Kinney Møller var med ved åpningen. Hele åpningen ble sendt direkte på tv. 

Åpningsdagen hadde Det Kongelige Teater et program som både var teaterets og de medvirkendes hyllest til scenekunsten og giveren. Programmet besto av utdrag av kjente klassikere som blant annet [[Friedrich Kuhlau]]s [[Elverhøi (skuespill)|Elverhøj]], [[Carl Nielsen]]s [[Saul og David]] og [[Maskarade]], [[Poul Ruders]]` Sonet,en uroppføring komponert til åpningen, [[Harald Lander]]s [[Etudes]], [[Leo Delibes]]' [[Lakmé]] m.fl.

Den første ballettforestillingen var [Tre kompagnier – tre værker! med premiere på Takkelloftet den 16. januar 2005 og den første operaforestillingen i huset var [[Giuseppe Verdi|Verdi]]s opera ''[[Aïda]]'' med premiere på Store Scene den [[26. januar]] 2005.