Redigerer Opera seria (avsnitt)

== Struktur ==
Opera seria bygde på høybarokkens strenge ''dramma per musica''-konvensjoner ved å utvikle og utforske ''[[da capo-arie]]ns'' A-B-A form. Den første delen presenterte et tema, den andre et komplementært tema og den tredje var en ornamentert og videreutviklet versjon av det første temaet. Etterhvert som sjangeren utviklet seg og ariene ble lengre, kunne en seria-opera bestå av opp til  tretti satser.<ref>Marita P. McClymonds, Daniel Heartz. «Opera seria», Grove Music Online, red. L. Macy, grovemusic.com. Seksjon 1: «Dramaturgy»</ref>

En typisk opera seria begynner med en [[ouverture]] i tre satser (hurtig – langsom – hurtig) uten noen tilknytning til operaens handling. Det var også vanlig å gjenbruke musikk skrevet for andre stykker og gjestende sangvirtuoser kunne føye til egne bravur-arier.

Selve operaen består oftest av tre akter, hver satt sammen av en rekke scener med et [[resitativ]] og en såkalt ''avskjedsarie'' som synges før karakteren forlater scenen. Et element som karakteriserer opera seria er [[affektlære]]n, en forestilling om at visse musikalske grep påvirker den menneskelige psyke på bestemte måter.

Formalt består en opera seria hovedsakelig av satsparet resitativ-[[arie|da capo arie]]. Handlingen drives framover i resitativet, mens arien begrenser seg til en kommentar til handlingen. Teksten i en da capo arie består vanligvis av to eller tre setninger som strekkes ut over flere minutter i høyst virtuose [[koloratur]]er.