Redigerer Ontologi (avsnitt)

==Eksempler på ontologiske debatter==

* Eksisterer sinnet i en dualistisk verden, eller er sinnet en del av vår fysiske verden? Eller eksisterer rett og slett alt i bevissthet som idealismen forfekter? 
* Er det handlende og kreative individer som driver økonomisk utvikling (jamfør [[Schumpeter]]), eller er den økonomiske utviklingen en prosess som i svært liten grad kan påvirkes (jamfør [[Marx]])?
* Er mennesket [[rasjonalitet|rasjonelt]], dvs. at det velger sine handlinger ut fra en vurdering av nytte og kostnad, eller er handlinger mer styrt av normer, følelser eller omgivelser?
* Er det mulig å tenke seg lovmessigheter i samfunnsvitenskapene (B oppstår hver gang A finner sted), eller er lovmessighet utenkelig i studiet av mennesker?

Disse debattene finner vi igjen i svært mange samfunnsvitenskaper den dag i dag, eksempelvis i debatten mellom [[rasjonalitet|rasjonalistene]] og [[konstruktivisme|konstruktivistene]] innenfor statsvitenskapen. Det er dog lite som tyder på at vi nærmer oss en endelig konklusjon i denne debatten.

===Lovmessighet i samfunnsvitenskapen?===
En debatt står sentralt, nemlig debatten om hvorvidt sosiale systemer – mennesker som samhandler – består av lovmessigheter, eller om alt vi studerer, er unikt. En vitenskapteoretisk retning kalt [[positivismen]] har som grunnleggende antagelse at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer, slik det er i for eksempel fysikken. Med et slikt ontologisk utgangspunkt er det naturlig at positivister har forsøkt å avdekke disse lovmessighetene. Den positivistiske antagelsen om lovmessigheter er blitt utfordret fra flere hold. Det motsatte standpunkt er at naturvitenskapens ide om generelle lover ikke kan overføres til sosiale systemer.

En kontrast til positivistene finner vi hos de som hevder at vi bare kan forstå det unike. Ifølge en slik tankegang kan vi forklare hvorfor en spesiell hendelse fant sted, men vi kan ikke overføre erfaring fra den ene hendelsen til andre områder.

Det ontologiske utgangspunktet har dermed betydning for hva man leter etter i analyser og undersøkelser: generelle lovmessigheter eller forståelse for det spesifikke og unike.

Et annet viktig ontologisk spørsmål er forholdet mellom [[Type/ting-distinksjon|''partikularia'' og ''universalia'']], og deres realitet.

===Det ontologiske gudsbeviset=== 

Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene. Sammen med [[Gudsbevis|Det ontologiske gudsbeviset]] har man [[Gudsbevis|Det teleologiske gudsbeviset]] og [[Gudsbevis|Det kosmologiske gudsbeviset]]. Opphavsmannen til dette beviset synes å være [[Anselm]] ([[1033]]–[[1109]]), som var erkebiskop i [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]] i 16 år.

Forestill deg, sa han, det største, mest fullkomne vesen som er mulig. Hvis dette vesenet har alle de attributter som er ønskelige, bortsett fra [[eksistens]], så er det ikke det største eller mest fullkomne, for det er åpenbart at et vesen som eksisterer, er større og mer fullkomment enn et som ikke gjør det. 

Anselms ontologiske bevis har vært kontroversielt siden det ble publisert rundt 1070. I samtiden ble det utfordret av munken Gaunilo, og senere av [[Thomas Aquinas]], [[Immanuel Kant]] og flere andre. Den tidligste [[kritikk|kritikken]] sa seg enig i [[logikk|logikken]], men mente at mange andre [[argumentasjon|argumenter]] som følger samme logikk, ikke kan være sanne, og at argumentasjonen derfor ikke kan brukes generelt.<ref>[https://www.princeton.edu/~grosen/puc/phi203/ontological.html «Anselm's Ontological Argument»], ''Princeton.edu''</ref>

På slutten av 1700-tallet argumenterte [[Immanuel Kant|Kant]] med at eksistens ikke nødvendigvis påvirker essensen, eller tanken om, noe. Kant hevdet derfor at man ikke kan slutte at et fullkomment vesen nødvendigvis eksisterer.<ref>[http://www.randomhouse.com/pantheon/authors/goldstein/36%20Arguments.pdf «Appendix: 36 arguments for the existence of god»] (PDF)</ref> I nyere tid har filosofer som Norman Malcolm og Alvin Platinga kommet med alternativer til Anselms bevis,<ref>  Plantinga, Alvin (11. april 2010): [http://chronicle.com/article/Evolution-Shibboleths-and/64990/ «Evolution, Shibboleths, and Philosophers»]. ''The Chronicle of Higher Education''. Sitat: «Like any Christian (and indeed any theist), I believe that the world has been created by God, and hence "intelligently designed»</ref> og det ontologiske gudsbeviset har dukket opp igjen i [[filosofi]]en.
 
Blant filosofene er det i dag relativt bred enighet om at Guds eksistens ikke kan bevises empirisk {{Citation needed|date=Januarl 2013}}. Dette betyr ikke nødvendigvis at Gud ikke eksisterer, men bare at det ikke er mulig å føre empiriske bevis for eksistens av noe som ikke lar seg observere. Det som ikke eksisterer, kan ikke skilles fra det som ikke lar seg observere.{{Citation needed|date=Januarl 2013}}