Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Tidlig historie ==
[[Antikkens olympiske leker|Oldtidens idrettsleker]] ble holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], i landskapet Elis ved Alfeioselven på nordvestkysten av [[Peloponnes]] i [[Hellas]].

En liste over olympiske seierherrer går tilbake til [[776 f.Kr.]], men mye tyder på at lekene er enda eldre. De olympiske lekene var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, spesielt [[Zevs]]. Første dag av lekene var det derfor en stor fest til ære for Zevs og kona hans [[Hera]]. Man tente ild på et alter, og deltakerne ofret til gudene. I starten var det kun frie greske borgere (menn) som kunne delta, men senere ble det åpnet for at også grekere som bodde i koloniene kunne delta, samt romere. Utøverne stilte nakne. [[Homer]] beskriver premiene som blant annet bronsegjenstander, rustninger, hester, kveg og kvinner. 
{|align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:30%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
!<u><big>Kvinner i antikkens olympiske leker</big></u>
|-
|
Gifte kvinner fikk hverken delta i konkurransene eller være tilskuere ved de antikke olympiske lekene. Det finnes riktignok historier som forteller om kvinner som har kledd seg ut som menn for å kunne se konkurransene. For eksempel sies det at en av deltagernes mødre en gang snek seg inn utkledd som mann, men da hennes sønn vant brytekonkurransen, kunne hun ikke holde tilbake følelsene. Hun ble avslørt og senere dømt til døden, men ble benådet ettersom hun var mor til en olympisk mester.
[[Fil:Olympic Torch 2010.jpg|130px|frameless|right|OL-ilden tennes]]Ugifte kvinner kunne delta som utøvere: [[Cynisca]] fra Sparta ble den første navngitte kvinnelige vinneren i de olympiske leker da hun vant i hestekappløp i år 396 f.kr. og 392 f.kr, og hun ble etterfulgt av flere kvinner.
|}
Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som «olympiader». I starten konkurrerte man i kappløp, over én stadionlengde, som var 192 meter. Senere ble distansen også utvidet til to lengder, med vending midtveis, og etter hvert opptil 24 lengder («stadioner»). Deres femkamp bestod av sprintløp (en lengde), diskos, spydkast, lengdehopp og bryting. Den tids bryting ble avgjort på fallseier, men man hadde også en variant som het [[pankration]], der alt var lov unntatt å bite, knekke fingrene til motstanderen eller å dra ut øynene. I likhet med boksing fortsatte man til en av utøverne ikke kunne fortsette. Det var mange som ble hardt skadd, og noen døde også av skadene. Lengdehopp ble utført med spesielt formede steiner som lodd i hendene, fra stillestående. Spydet ble kastet med en slynge, ikke slik som i dag. 
[[Fil:Olympia-stadion.jpg|thumb|left|Stadion i Olympia]]
Andre øvelser i antikkens olympiske leker var boksing, langdistanseløp (4800 m), ridning, og kappkjøring med hest og vogn. Det ble også konkurrert i roping, musikk og løping med fullt krigsutstyr.

I de antikke lekene var det slett ikke viktigst å delta. Det eneste som talte var seier. Dersom du ikke vant, tapte du, og de som tapte ble utsatt for spott og spe. Tjuvstarter og ulovligheter ble straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene. Fra det fjerde århundre f.Kr. ble juksemakere også bøtelagt, og pengene ble brukt til å reise statuer av Zevs.

Den femte og siste dagen av lekene var det premieutdeling og avslutningsfest.

Lekene døde langsomt ut på [[4. århundre|300-tallet e.Kr.]] etterhvert som [[kristendom]]men vant grunn i Romerriket. De ble arrangert siste gang [[393|393 e.Kr.]], da de ble forbudt av den romerske keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] (kom til makten i år [[381]]) på grunn av deres hedenske karakter. Grekerne protesterte på forbudet, men måtte gi seg.