Redigerer Oluf Rygh (avsnitt)

== [[Norske Gaardnavne]] == 
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. i [[dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materialet for trykking. Rygh samlet inn 50&nbsp;000 gårdsnavn og 20&nbsp;000 bruksnavn. 

Rygh besøkte lærerskole og [[sesjon]]er hvor han møtte personer fra hele landet og noterte hvordan de uttalte gårdsnavn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tom-er-den-eneste-igjen-i-en-160-ar-gammel-redningsaksjon-1.15229560|tittel=Tom er den eneste igjen i en 160 år gammel redningsaksjon|besøksdato=2021-01-24|dato=2021-01-24|fornavn=Christian Nicolai|etternavn=Bjørke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Rygh ga det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før lenge etter Ryghs død.<ref name=":0" /> Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.

Oluf Rygh var bror av arkeologen [[Karl Ditlev Rygh]] og juristen [[Evald Rygh]], som begge var høyrepolitikere. Søsteren Petra var gift med proprietær og ordfører i Verdal [[Martin Daniel Müller]]. Deres far var stortingsrepresentant [[Peder Strand Rygh]].