Redigerer Oluf Onsum (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. Omkring 1835 ble han handelsassistent i Donato Brambani sr. (1800–1842) sin [[isenkram]]-geskjeft i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 20. Oluf giftet seg med enken i 1846 og ble innehaver. 

I 1847 ble han løytnant i byens [[borgerbevæpning]] som han ledet fra 1863 til 1870.  

===Forretningsmann===
Fra 1846 til 1856 er han i styret for «Selskabets Handelens Venner».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Olsen, Kr. Anker | utgivelsesår = 1953 | tittel = Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kværner brug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608126 | side = }}</ref>

På en tomt kjøpt av urmaker [[Amund Anderse Enger]] oppførte han i 1848 murgården [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 6 i 1848, utleid til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han raskt solgte til [[Kreditkassen]].

For å sikre varetilgangen til sine industriplaner, hadde han i 1853 kjøpt fallrettighetene til [[Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]]. For ytterligere å befeste sin stilling kjøpte han samme år [[Kværner gård]] som omfattet området mellom [[Vålerenga|Vålen gård]] og [[Manglerud]]. Her lå det allerede et møllebruk som han overtok, og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften.

[[Bilde:StHalvardsGt33-Oslo-OB.F02352.jpg|thumb|left|200px|Oluf flyttet inn i Onsumslottet i 1874. Revet i 1905, fem år etter hans død i 1899 for å gi plass til [[jernbane]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Henry Røsoch]] | utgivelsesår = 1953 | tittel = På vandring i Christiania | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005032 | side = }}</ref>]] Virksomheten utviklet seg sterkt og inkluderte blant annet støperi, smie, plateverksted og maskinverksted. Onsum fikk blant arbeiderne kallenavnet «Slegga» og ble meget velstående. I [[1874]] flyttet familien inn i herskapsboligen i [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvardsgate]] 33, på folkemunne kalt «Onsumslottet». Dette ble også målet for det såkalte [[Onsumslaget]] i april [[1878]].

I [[1959]] ble [[Oluf Onsums vei (Oslo)|Oluf Onsums vei]] på [[Ryen]] oppkalt etter ham.