Redigerer Oluf Müller (avsnitt)

== Familie og yrke ==
Han vokste opp i [[Sunndal]] og [[Børsa]] som sønn av sogneprest [[Christian Høy Müller]] og hustru Mathea Herlofine Herlofsen. Faren var tidligere gift med en søster av salmedikter [[Magnus Brostrup Landstad]]. Faren var en landskjent vekkelsespredikant, inspirert av [[Gisle Johnson]], og venn av den senere biskop [[Nils Jacob Laache]]. Da faren døde i 1882, tok moren med seg familien til sin hjemby [[Kristiansund]]. Oluf gikk [[middelskole]]n der. Deretter reiste han til [[Kristiania]], England og Tyskland for å gå i handelslære.<ref name="Castberg">{{Kilde bok|forfatter=Castberg, Aage Stabell|år=1940|tittel=Slekten Müller fra Trondhjem|utgiver=Trondheim|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024097|side=40–50}}</ref>

[[Fil:Aktiesmørfabriken Goma.JPG|mini|venstre|Aktiesmørfabriken Goma, ca. 1900.]]

I 1896 ble Oluf Müller handelsfullmektig i familiebedriften Oluf Herlofsens Sønner, som solgte mat, klær og jernvarer. Olufs halvbror Brostrup Müller drev bedriften i noen år før den ble overlatt til Oluf og Brostrups fettere, Emil og Hans Rode Herlofsen.<ref name="Castberg" /><ref name="Herlofsen">{{Kilde bok|år=1946|tittel=Oluf Herlofsens Sønner A/S gjennom 100 år 1846–1946|utgivelsessted=Kristiansund|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060608108}}</ref> I 1900 var familiebedriften blant innskyterne i Aktiesmørfabriken Goma på [[Gomalandet]], hvor Oluf Müller ble disponent, 25 år gammel. Fabrikken produserte i begynnelsen bare margarin.<ref name="Jensen">{{Kilde bok|forfatter=Jensen, Anders|år=1999|tittel=Goma Fabrikker – Ello gjennom 100 år 1900–2000|utgivelsessted=Kristiansund|isbn=82-995437-0-3|side=25–27|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082800046}}</ref>

Fabrikken økte margarinproduksjonen fra rundt 350&nbsp;000&nbsp;kg i 1903 til nesten 800&nbsp;000&nbsp;kg i 1930. Nye lovbestemmelser forbød margarinfabrikker å ha «smør» i navnet, så i 1932 skiftet den navn til Goma Fabrikker. Samtidig forberedte fabrikken en utvidelse av produksjonen til såpe- og vaskeartikler, som skulle bli den viktigste inntektskilden de neste tiårene. Til såpeproduksjonen kunne fabrikken nyttiggjøre restråstoff fra margarinproduksjonen, og den kunne igangsettes uten store ekstrakostnader. Vanskelige konkurranseforhold mellom margarinprodusentene ble utslagsgivende.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jensen, Anders|år=1999|tittel=Goma Fabrikker – Ello gjennom 100 år 1900–2000|utgivelsessted=Kristiansund|isbn=82-995437-0-3|side=14–25 og 35–39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082800046}}</ref>