Redigerer Olof Skötkonung (avsnitt)

== Kristen konge ==
Olof ble døpt i henhold til [[Sigfridlegenden]] i en kilde i [[Husaby]] i år [[1008]] av den engelske misjonsbiskopen [[Sigfrid]], men denne opplysningen er usikker, og en misjonær ved navn Bernhard har også blitt nevnt som den som døpte Olof. Kong Olof var således den første svenske kongen som var [[Kristendom|kristen]] til sin død, men siden folket stort sett holdt seg til tidligere tiders [[sed og skikk]] var kristningen av Sverige bare sporadisk og først og fremst i sør. I tillegg var det blitt preget [[mynt]] med Olofs navn og kristne motiv i [[Sigtuna]] på slutten av [[990-tallet]]. Det faktum at han lot prege Sveriges første mynt i Sigtuna vitner også om at han hadde sin maktbase i [[Mälardalen]].

Olof Skötkonung er mest kjent for å være den som kristnet Sverige (på samme måte som [[Olav Tryggvason]] kristnet [[Norge]]). Et ledd i kristningen var at han tillot at landets første bispesete ble opprettet i [[Skara]] i [[1014]]. Plasseringen av setet i Skara og ikke i Sigtuna, som hadde vært kristnet siden begynnelsen av [[970-tallet]], har blitt forklart med at Olof Skötkonung ikke ville underordne seg den tyske keiseren som erkebiskopen av [[Hamburg-Bremen]] var underlagt. Av samme grunn støttet han også [[England|engelske]] misjonærer som den ovennevnte Sigfrid. 

Tidlig i sin karriere deltok han på et hærtokt til [[Vendland]] og hvor han tok til fange en kvinne ved navn [[Edla]], visstnok en datter av vendisk høvding, og som han gikk til sengs med og fikk sønnen [[Emund den gamle|Emund]] og datteren [[Astrid Olofsdatter|Astrid]]. Han giftet seg senere med [[Estrid av obotritterne]], en kristen kvinne som også var av vendisk eller slavisk bakgrunn, og som fødte ham sønnen [[Anund Jakob]] og datteren [[Ingegjerd Olofsdatter|Ingegjerd]]. Hos [[Snorre Sturlason]] får Estrid dårlig omtale som en vanskelig kvinne som behandlet stebarna så dårlig at de ble sendt vekk til fostring.