Redigerer Olof Rudbeck d.e. (avsnitt)

== Oppdageren av lymfesystemet ==
[[Fil:Lymphatic system.png|thumb|Lymfesystemet hos mennesket.]]
Olof Rudbeck gikk på Västerås by skole og gymnasium før han i [[1648]] ble student i Uppsala. Der valgte han [[medisin]] som sitt hovedemne og fulgte forelesningene til Frank og Stenius. Han forsket selv på de finere detaljer i kroppens strukturer og oppdaget blant annet lymfesystemet, et viktig framskritt for fysiologien. Han kalt lymfekarene for ''vasa serosa''. Det er mulig at han tidligere hadde lest ''Gasparo Asellius''’ skrift om samme emne, ''De Lactibus'', [[1627]].

Ryktet om oppdagelsen spredde seg til [[hoff]]et, og ved [[Christina av Sverige|dronning Kristinas]] besøk i Uppsala i april [[1652]] utførte Rudbeck en [[disseksjon]] hvor han demonstrerte lymfekarene for dronningen og flere av rikets fornemste menn. Straks etterpå besøkte han henne i [[Stockholm]], hvor han ga henne to plansjer som han hadde tegnet og som demonstrerte lymfekarene. 

Den [[22. mai]] [[1652]] disputerte han med [[avhandling]]en ''De circulatione sanguinis'', der han på grunnlag av egne [[eksperiment]]er utviklede det [[William Harvey|harveyske teorien]] (som til da var ukjent i Sverige) om blodomløpet. Ved begynnelsen av sommeren [[1653]] utga han ''Nova exercitatio anatomica exhibens ductus hepaticos aquosos et väsa glandulorum serosa'', hvor han publiserte sine disseksjoner av mer enn 400 dyrekropper for å avdekke lymfesystemet.

[[Fil:Gustavianum in winter cupola only.jpg|thumb|''Gustavianum'' med det anatomiske teateret og dens kuppel.]]
Han ønsket å fortsette sine studier i [[Nederlandene]], og dronningen skjenket ham 800 [[riksdaler]], med krav om at han ble professor ved hjemkomsten, og greve [[Axel Oxenstierna]] ga ham 200 riksdaler. I juni [[1653]] foretok han reisen og besøkte da hovedsakelig [[Leiden]], hvor han hørte på Hoorne og Hemsterhuis.

Under utenlandsbesøket forsvarte han sin oppdagelse mot dansken [[Thomas Bartholin]], som hevdet å ha kommet med oppdagelsen før ham. Denne striden, hvor Rudbeck deltok med to skrifter, pågikk lenge, men ble til slutt løst til Rudbecks fordel.<ref>Se eksempelvis [http://www.kb.se/F1700/OR1652.htm Kungliga biblioteketets presentasjon av Rudbeck]   {{Wayback|url=http://www.kb.se/F1700/OR1652.htm |date=20070604211032 }}, hvor spørsmålet blir tatt opp.</ref><ref>Eriksson, G. (2004): ''Svensk medicinhistorisk tidskrift'', 2004;8(1):39-44. På svensk. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus&list_uids=16025602&query_hl=1&itool=pubmed_docsum Engelsk sammendrag av Olof Rudbeck som vitenskapsmann og professor i medisin], ''U.S. National Library of Medicine''.</ref> For andre tidligere oppdagere av lymfesystemet, se [[Gasparo Aselli]] og [[Jean Pecquet]].

Rudbecks forskning førte til at dronningen støttet hans karriere. Til hjelp for sine studier av menneskelig anatomi fikk han bygd en [[kuppel]] på toppen av ''Gustavianum'', den tidligere hovedbygningen ved Uppsala universitet, og i den ble det bygd en [[arena]]lignende ''Theatrum anatomicum'', hvor disseksjoner ble utført foran studenter. Kuppelen er fortsatt et [[landemerke]] i Uppsala. Bygningen står foran katedralen og er fortsatt en del av universitet.