Redigerer Olivier Messiaen (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Messiaen ble født inn i en litterær familie som den eldste av to sønner. Moren var [[lyriker]] og faren oversatte blant annet skuespill av [[William Shakespeare]] til fransk. Da [[første verdenskrig]] brøt ut, ble faren Pierre Messiaen innkalt til militærtjeneste, og resten av familien flyttet for å bo hos morens bror i [[Grenoble]]. På denne tiden ble Mesiaen opptatt av dramatikk og ble en praktiserende [[katolikk]]. Det religiøse aspektet skulle senere ligge sentralt i Messiaens komposisjoner.

[[Fil:Messiaen1910.jpg|mini|left|Familien Messiaen i 1910]]
Han var selvlært på piano, men tok etter hvert spillertimer. han spilte særlig de store franske samtidskomponistene som [[Claude Debussy]] og [[Maurice Ravel]]. På denne tiden begynte han også å komponere egen musikk.

Da faren vendte tilbake fra krigen, flyttet familien først til [[Nantes]] og deretter til Paris i 1919 da faren fikk en lærerjobb der. Messiaen begynte da ved [[Paris-konservatoriet]], bare 11 år gammel, og blant lærerne var [[Paul Dukas]], [[Maurice Emmanuel]], [[Charles-Marie Widor]] og [[Marcel Dupré]], sistnevnte som orgellærer. Til tross for sin unge alder, var Messiaen ofte blant de beste på sitt kull. Han vant priser i [[harmoni]]lære, [[kontrapunkt]], [[Fuge (musikk)|fuge]] og [[Akkompagnement|pianoakkompagnement]]. Dupré har senere fortalt at Messiaen aldri hadde sett et orgelkonsoll før og fulgte nøye med den timen Dupré forklarte og demonstrerte dette, for uken etter å komme tilbake og spille [[Johann Sebastian Bach]]s ''Fantasia i C-moll'' på et imponerende nivå.

Fra 1929 begynte han som vikar i ''[[Église de la Sainte-Trinité de Paris]]'' («Trefoldighetskirken i Paris») da den ordinære organisten var syk, og da han døde i 1931, ble Messiaen ny fast organist etter sterk støtte fra lærerne ved konservatoriet. Han hadde i den kommende  periode en rekke oppføringer av egne komposisjoner.

Da [[andre verdenskrig]] brøt ut ble han innkalt til militærtjeneste i den franske hæren, men på grunn av sitt svake syn ble han satt som hjelpemann innen saniteten. Under [[slaget om Frankrike]] ble han i mai 1940 tatt som krigsfange og satt i krigsfangeleir i [[Görlitz]] i ni måneder.