Redigerer Oliver Goldsmith (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Oliver Goldsmith..jpg|200px|thumb|left|Oliver Goldsmith]]
Goldsmiths fødselsdato og år er ikke sikkert kjent. I henhold til [[Library of Congress|USAs nasjonalbibliotek]]s autoritetsfil fortalte han en biograf at han var født den 10. november 1728. Fødestedet er også usikkert. Han ble født enten i bydistriktet Pallas i nærheten av Ballymahon i grevskapet [[Longford (grevskap)|Longford]] på [[Irland]] hvor hans far var en [[Den anglikanske kirke|anglikansk]] kapellan ved sognet [[Forgney]], eller ved residensen til besteforeldre på morssiden, ved Smith Hill House i sognet Elphin i grevskapet [[Roscommon (grevskap)|Roscommon]] hvor hans bestefar Oliver Jones var en prest og rektor ved Elphins sogneskole, og hvor Oliver Goldsmith selv var elev.<ref>[http://www.sligogrammarschool.org/historyschool.htm Sligo Grammar School]</ref> Da han var to år gammel ble hans far utpekt til rektor av sognet Kilkenny West i grevskapet [[Westmeath (grevskap)|Westmeath]]. Familien flyttet til prestegården ved Lissoy, mellom [[Athlone]] og Ballymahon, og de ble boende der til hans far døde i 1747.

I [[1744]] dro Goldsmith til [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]]. Hans lærer var Theaker Wilder. Da han stort sett neglisjerte sine studier i [[teologi]] og [[juss]] havnet han på bunnen av sin klasse. I 1747, sammen med fire andre studenter, ble han utvist for opptøyer etter at de hadde forsøkt å storme det beryktede fengselet [[Marshalsea]].<ref>Craig, Maurice (1952): ''Dublin 1650–1860''. Allen Figgis & Co. Ltd. s. 184.</ref> Han tok eksamen i [[1749]] som filosofikandidat ''(Bachelor of Arts)'', men uten den utmerkelse som ville ha gitt ham adgang til en profesjon i kirken eller ved domstolen. Derimot synes det som om hans utdannelse ga ham en smak for å gå kostbart kledd, spille kort, synge irske folkesanger, og spille på [[fløyte]]. Han levde for en kort sammen med sin mor, forsøkte ulike yrker uten større suksess, og begynte planløst å studere [[medisin]] ved [[Universitetet i Edinburgh]] og ved [[Universitetet i Leiden|Leiden]] før han dro ut på en lengre vandringstur i [[Flandern]], [[Frankrike]], [[Sveits]] og nordlige [[Italia]]. Han levde da stort sett hva han fikk til ved sitt vett og tigge brød ved å spille fløyte.

I [[1756]] bosatte han seg i [[London]] hvor han kortvarig hadde en rekke jobber, blant annet som apotekerassistent og som dørvokter ved en skole. Gjennom flere år var han i gjeld og tillegg tiltrukket av [[hasard]] og gambling, skaffet han seg spordiske inntekter ved være skribent som stort tempo produserte hva det skulle være av skriverier for ulike utgivere i London. Han ble en form for assisterende redaktør for ''Monthly Review'', og han arbeidet frenetisk, anmeldte og omtalte [[drama]], [[satire]]r, [[mytologi]], [[filosofi]], [[botanikk]] og hva emnet enn måtte være.<ref name="Plumb">Plumb, J. H.: [http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/goldsmth/about.htm Dr Oliver Goldsmith (1728-1774)] {{Wayback|url=http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/goldsmth/about.htm |date=20130311192814 }}</ref>

[[Fil:Goldsmith.jpg|thumb|right|Statue av Goldsmith ved Trinity College, Dublin.]]
På denne tiden fikk han innpass i selskapet til [[Samuel Johnson]], og han var en av de som opprett «[[The Club]]» (Klubben). Kombinasjonen av hans litterære arbeid og hans utsvevende livsstil fikk [[Horace Walpole]] til å karakterisere ham som en «inspirert idiot».<ref name="Plumb" /> Som skribent fikk Goldsmith et ry for å være «noe av en intellektuell lettvekter». Han hadde en egenskap for å banke sammen en handling og figurer som kunne interessere et publikum for en stakket stund.<ref>[http://www.editoreric.com/greatlit/authors/Goldsmith.html Ascendance of the inspired idiot]</ref> I løpet av denne perioden benyttet han pseudonymet «James Willington», som egentlig var navnet på en medstudent ved Trinity, for i [[1758]] å utgi en oversettelse av selvbiografien til [[Hugenotter|hugenotten]] Jean Marteilhe. Bokmarkedet i London ekspanderte raskt på denne tiden og bokhandlernes inntekter var ofte store, men det var et problem å skaffe nok bøker. Det var et stort behov for oversettelser og Goldsmith var villig til å oversette hva det måtte for dekke middelklassens litterære tørst etter kunnskap.<ref name="Plumb" /> «Hans produksjon de neste fjorten år var like omfattende som den var ujevn og kvaliteten på hans bøker var bortimot omvendt proporsjonal med deres omfang. Hans åttebinds ''History of the Earth and Animated Nature'', hans firebinds ''History of England'', og hans History of Rome i to bind er i dag verdiløs og uleselig.» <ref name="Plumb" /> I sin tid ga denne typen utgivelser mye informasjon til den interesserte leser, en del var riktig, men mye var direkte feil, og det hele var pakket inn i en lett, smidig prosa fra de forfattere han uten problemer plagierte fra.

Goldsmith ble beskrevet av sine samtidige som tilbøyelig for misunnelse, en likeartet, men oppfarende og rotete personlighet som en gang planla å emigrere til [[Amerika]], men klarte det ikke da han ikke nådde skipet i tide. [[Joshua Reynolds]], som kanskje forsto Goldsmith bedre enn mange andre, innså at ingen mann kunne oppnå et slikt rykte for absurditet uten at det var en grunn for det.<ref name="Plumb" /> Han levde for hardt, spilte for mye kort, arbeidet for mye til hans helse brøt sammen. Isteden for å gå til en anerkjent lege, valgte han å behandle seg selv, og tok heller råd fra tilfeldige apotekere. 45 år gammel døde han den [[4. april]] [[1774]].

Goldsmiths altfor tidlige død kan delvis ha vært framskyndet av hans egen feilaktige diagnose av sin nyreinfeksjon. Han ble gravlagt i Temple Church i London. Inskripsjonen lyder: ''«Her ligger / Oliver Goldsmith»''. Det er et monument for ham i senter av Ballymahon, også i [[Westminster Abbey]] med en gravskrift skrevet av Samuel Johnson.<ref>''«Oliver Goldsmith: A Poet, Naturalist, and Historian, who left scarcely any style of writing untouched, and touched nothing that he did not adorn. Of all the passions, whether smiles were to move or tears, a powerful yet gentle master. In genius, vivid, versatile, sublime. In style, clear, elevated, elegant.»'' Epitaf skrevet av dr. Johnson, oversatt til engelsk fra latin.</ref>