Redigerer Oligarki (avsnitt)

== Fåmannsvelde ==
Gjennom historien har maktstrukturer ansett for å være oligarkier ofte blitt sett på som tyranniske, og stoler på at offentlig lydighet eller undertrykkelse eksisterer. Begrepet ble først definert av [[Aristoteles]] i hans analyse av styresformene og var banebrytende for bruken av begrepet som betydning for de rikes styre.<ref>Winters, Jeffrey A. (2011): ''Oligarchy''. Northwestern University, Illinois: Cambridge University Press. {{ISBN|978-1107005280}}; s. 26–28. Sitat: «Aristotle writes that 'oligarchy is when men of property have the government in their hands... wherever men rule by reason of their wealth, whether they be few or many, that is an oligarchy, and where the poor rule, that is a democracy'.»</ref> Oligarkiet ble definert som en styresform der få har makten og styrer etter egeninteresser.<ref>{{Kilde bok|tittel = Statsvitenskapelig leksikon|etternavn = |fornavn = |utgiver = Universitetsforlaget|år = 2007|isbn = 978-82-15-01197-4|utgivelsessted = Oslo|sider = 189–190|kapittel = |redaktør-etternavn = Østerud|redaktør-fornavn = Øyvind}}</ref> Disse få makthaverne er økonomisk sterke, og styrer i henhold til sine egne økonomiske interesser. En bredere definisjon kan være at makten ligger hos dem som har den sterkeste posisjonen i samfunnet på grunnlag av rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk [[styreform]] en stat har.

Et annet begrep som vanligvis brukes i dag er [[plutokrati]]. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet [[Robert Michels]] teorien om at [[demokrati]]er, som alle store organisasjoner, har en tendens til å bli til oligarkier. I hans teori «[[Oligarkiets jernlov]]» antydet han at den nødvendige arbeidsdelingen i store organisasjoner fører til etableringen av en herskende klasse som hovedsakelig er opptatt av å beskytte sin egen makt.<ref>[[Stein Ugelvik Larsen|Larsen, Stein Ugelvik]] (1987): «Oligarkiets jernlov», i ''Lov og struktur'', Bergen: Universitetsforlaget</ref>

Et oligarki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier, der barna blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til [[aristokrati]] («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen». I et [[demokrati]] blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet – i motsetning til politikerne – ikke er valgt av folket. Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som [[monark|konger]], [[biskop]]er og lignende. Et vanlig moderne eksempel på et oligarki er når en stat styres av en [[militærjunta]].