Redigerer Ole Tobias Olsen (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn, egen familie===
Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).<ref>Hallgeir Elstad, [http://nbl.snl.no/Ole_Tobias_Olsen Ole Tobias Olsen] i Store norske leksikon.</ref>  I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,<ref>[[#refPrytz|Prytz 1924, side 6]]</ref> deriblant OL-skytteren [[Ole Tobias Olsen (ordfører)|Ole Tobias Olsen]] (1878–1940) som var ordfører i [[Mosjøen]], zoologen [[Ørjan Olsen]] (1885–1972) og geologen [[Anders K. Orvin]] (1889–1980).

===Karriere===
Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved [[Tromsø Seminarium]] 1851, dernest i [[Hadsel]] og [[Christiania]] 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte [[Nordlændingernes Forening]] i [[1862]], sammen med blant andre [[Elias Blix]]. Som ingeniør interesserte han seg for tekniske nyvinninger, og tok [[patent]] på en metode for [[blåkopi]]ering. Som planlegger i [[jernbane]]verket utviklet han ideen om [[Nordlandsbanen]] opp til [[Røsvik]], samt ruten [[Mo i Rana|Mo i Rana–]][[Haparanda|Haparanda–]][[St. Petersburg]]-[[Peking]] (1881–1882). 

Han fikk [[stipend]] til å samle inn [[eventyr]], [[sagn]] og [[folkevise|folketoner]] fra Rana (1870), spesielt fra Dunderlandsdalen. Noe av det innsamlede materialet ble utgitt i boken ''Folketonar frå Nordland'' (1982), og ble i 2005 innspilt på plate av [[Helgeland kammerkor]]. Platen har tittelen [[Folketoner fra Helgeland|''Folketoner fra Helgeland'']]. «Ole Tobias Olsens [[muting]]er» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i [[Hattfjelldal]] 1885–1896, og flyttet til Kristiania i 1905. Han ble boende i hovedstaden til han døde i 1924. Han var kjent som [[N.F.S. Grundtvig|grundtvigianer]].  Av [[Rana Blad]] ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000).