Redigerer Ole Richter (avsnitt)

== Tidlig liv ==
[[Fil:Salomonsen, Meidell, Lasson og Richter.jpg|thumb|upright|Studenter, f.v.: C. Salomonsen, D. Meidell, Chr. Lasson og Richter]]
[[Fil:Ole Richter.jpg|thumb|upright|Ole Richter rundt 1880]]

Ole Richter vokste opp på storgården [[Rostad]] på [[Inderøy]]. Foreldrene var Massi, født Rostad, og Jørgen [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]]. Ole var deres fjerde av i alt åtte barn. De var neppe mer velstående enn andre storbønder på Inderøy, men hadde utdannelse og slektsforbindelser til embetsmennene. Richters biograf Jørgen Fuglum mener at familien, sosiokulturelt sett, befant seg i «en underlig mellomstilling i bygda».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per|år=1957|tittel=Ole Richter: ungdom og stortingsvirke|side=2–7|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget}}</ref>

Etter konfirmasjonen fikk han bo hos sin farbror Andreas Boghart Richter, sorenskriver i [[Orkdal]], mot at han bistod ham i hans embetsførsel. Samtidig fikk han hjelp med skolegangen og bestemte seg for å studere jus. I 1847 tok han, som en av de yngste noen gang, [[Examinatus juris|«norsk» juridisk eksamen]] i Kristiania.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per|år=1957|tittel=Ole Richter: ungdom og stortingsvirke|side=8–18|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget}}</ref>

Han ønsket seg en lengre utdannelse, og mellom 1847 og 1849 bodde han hos en annen farbror, [[etatsråd]] Einar Richter i [[Danmark]]. Her kunne han lese til [[examen artium]]. Danmarksoppholdet fikk stor betydning for Richters politiske utvikling. Han ble inspirert av [[De Nationalliberale|den nasjonalliberale bevegelsen]]. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske kongevalgte regjeringen som bakstreversk, og han satte seg et mål om å danne en liberal opposisjon.<ref name="Forr" />

Han begynte så med sine universitetsstudier i Kristiania. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850 og tok sin [[juridisk embetseksamen|juridiske embetseksamen]] med toppkarakter i 1853.<ref name="Forr" />

Richter var fra 1853 til 1855 konstituert som [[Stjør- og Verdal tingrett|sorenskriver i Stjør- og Verdal]] med kontor i [[Levanger]]. Han hadde studieopphold i [[England]] og [[Frankrike]], hvor han studerte [[rettsvitenskap|jus]] 1855–1856. I England forlovet han seg med Susan Wakeford Attree, men hun døde kort tid etter at Richter hadde kommet hjem til Norge. Da han kom hjem, bosatte han seg i [[Oslo|Kristiania]], ble medredaktør i ''[[Aftenbladet]]'', engasjerte seg politisk, og arbeidet som sakfører. Under oppholdet fikk han også godkjennelse som høyesterettsadvokat. Fra 1861 bodde han igjen på Inderøy, arbeidet som advokat, og ble med i lokalpolitikken som Inderøys [[ordfører]]. Richter giftet seg med den [[Storbritannia|britiske]] adelskvinnen Charlotte Wakeford Attree, yngre søster av hans tidligere forlovede Susan, i 1866.