Redigerer Ole Paus (1766–1855) (avsnitt)

== Biografi ==
[[File:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|left|[[Rising]] søndre, bygget for Ole Paus 1799–1800]]

Ole Paus tilhørte slekten [[Paus]] og ble født inn i det Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] beskriver som et «[[Øvre Telemark#«Embetsaristokratiet» i Øvre Telemark|sammenfiltret embetsaristokrati]]» i [[Øvre Telemark]]. Han var sønn av skoginspektør («holzførster») i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799) og Christine Falck. Faren var sekretær for amtmann i Bratsberg [[Johan Frederik von Løvenhielm]] før han ble utnevnt til det kongelige embetet som skoginspektør. Ole var barnebarn av [[prokurator]] og konstituert sorenskriver i Øvre Telemark [[Paul Corneliussen Paus]] (1697–1768) og Martha Christophersdatter [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], og oldebarn av sorenskriver i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723). Han ble født på gården Bjåland i Lårdal, som hadde tilhørt hans oldefar [[Christopher Fredriksen Blom|Christopher Blom]], og ble døpt 23. mars 1766. Hans faddere var, som angitt i kirkeboken, «hr. capit. Flüg, hr. lieut. Coucheron, mad. Blom, jomfr. Johanne Blom, jomf. Anne Josepha von Koss». Han hadde to eldre søstre, Martha Paus (1761–1786), gift med skipsreder og trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]], og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]], gift med skipsreder og kjøpmann [[Johan Andreas Altenburg]]; søsteren var mor til [[Marichen Altenburg]] og mormor til [[Henrik Ibsen]]. Alle søskenene flyttet til [[Skien]] mot slutten av 1700-tallet.

Som barn en gang i 1770-årene ble Ole Paus tatt opp i huset hos farens fetter, skipsfører og kjøpmann i Skien [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]] (1739–1803). Som 12-åring dro han til sjøs med Christopher Blom, som lærte ham opp i skipperyrket. Ole Paus fikk skippersertifikat 12. desember 1787 og borgerskap i Skien 23. januar 1788.<ref>{{ Kilde bok | etternavn = Schilbred |fornavn= C.S. |forfatter-lenke=Cornelius S. Schilbred| utgivelsesår = 1956 | tittel = Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med tilliggende distrikter | forlag = Breviks historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507138 | side = 50 }}</ref> Ole Paus førte først skip eid av kjøpmann [[Jochum Adtzlew]] og dennes sønn [[Petter Adtzlew]], bl.a. i fart mellom Norge og Storbritannia; i 1794 førte han Adtzlews [[brigg]] «[[Haabets Anker]]» (86 ½ kommerselester; bygget 1782 i Langesund). Senere førte han skipet «Hazard» (127 ½ kommerselester), som han eide sammen med svogeren Nicolay Plesner. Han eide også en part i skipet «Grev Bernstorff», også sammen med svogeren Plesner. Ole Paus sluttet å seile i midten av 1820-årene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andreas Blom | utgivelsesår = 1904 | kapittel=Familien Paus i Skien | tittel = Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid | utgivelsessted = Skien | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520001 | side = 65ff }}</ref>

[[27. november]] [[1798]] ble han gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] (født Plesner), enke etter skipperen [[Henrich Ibsen]] som døde i skipsforlis i 1797 og datter av kjøpmann i Skien [[Knud Plesner]] og [[Maria Kall]]. Ole Paus ble dermed stefar til [[Knud Ibsen]]. I begynnelsen av 1799 kjøpte Ole Paus gården [[Rising]] søndre i [[Gjerpen]] av enkefru Rehbinder (Dorothea von Cappelen), som var søster til hans nye svoger [[Didrich von Cappelen]]; han fikk i det følgende året oppført en ny herskapelig hovedbygning som i dag er fredet. Han kjøpte også en part i Rising nordre og i en annen gård. Ibsen-forskeren [[Jon Nygaard]] har påvist at Rising ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»<ref>[[Jon Nygaard]] (2014). «The Wilder the Starting Point: Some Critical Remarks to Michael Meyer's ''Ibsen: A Biography''», ''Scandinavian Studies'', vol. 86, nr. 1, s. 72–97</ref> I folketellingen i 1801, like etter at de hadde flyttet til Rising, bestod husholdningen av Ole Paus og ektefellen, stesønnene Knud Ibsen og Jacob von der Lippe Ibsen (1796–1805), deres da to felles barn og syv tjenestefolk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058304002289 Folketelling 1801]</ref> Enkefru Rehbinder bodde dessuten i nabogården i Løvestrædet; «det vil si at Ole Paus' kjøp av Rising skjedde som en transaksjon innenfor hans nye familie og kjøpet og senere byggingen av nytt våningshus ble finansiert av salget av Henrich og Johanne Ibsens hus i Løvestrædet 27».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Jon Nygaard]] | utgivelsesår = 2013 | tittel = «Af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien | isbn = 9788291540122 | forlag = Senter for Ibsen-studier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 | side =115 }}</ref>

[[Fil:Ole Paus (1766–1855) painted by Mikkel Mandt.jpg|thumb|Ole Paus malt av [[Mikkel Mandt]], ca. 1842/43; portrettet ble eid av [[Christian Cornelius Paus|C.C. Paus]]]]
[[Fil:Altenburg2.png|thumb|[[Silhuett]] med Ole Paus' sønn [[Henrik Johan Paus]] som nr. 2 fra venstre. Til høyre for ham Ole Paus' søster, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]], hennes mann, skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]], og lengst til høyre [[Henrik Ibsen]]s mor [[Marichen Altenburg]]]]

Ole Paus var sammen med Nicolay Plesner forlover ved stesønnen Knud Ibsens bryllup med niesen [[Marichen Altenburg]]. Ole Paus var også svoger til eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]] som i første ekteskap var gift med Maria Plesner (1768–1800), og var også tremenning til dennes annen ektefelle Marie Severine Blom.<ref>Einar Østvedt, ''Henrik Ibsen : miljø og mennesker'', Oslo, Gyldendal, 1968</ref><ref>Michael Meyer, ''Henrik Ibsen : en biografi'', Oslo, Gyldendal, 1971 (2006), ISBN 82-05-35108-2, s. 4</ref><ref>Høgvoll, Arvid; Bærland, Ruth (1996). ''Henrik Ibsen: herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer : brokker av en slektshistorie.''</ref> Blant hans barns faddere var det tolv personer med navnet Blom.

Ole Paus og Johanne Plesner hadde fem sønner og fire døtre: Hans sønner var [[prokurator]] (advokat), [[fogd]] og [[proprietær]] [[Henrik Johan Paus]] (f. 1799), [[byfogd]], [[amtmann]] og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (f. 1800), og skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] (f. 1810), samt Nicolai Kall Paus (f. 1804) som døde som spedbarn og Jacob [[von der Lippe]] Paus (f. 1806) som døde ung. Hans døtre var Maria Marthine Paus (f. 1802), Christine Pauline Paus (f. 1803), gift med skipskaptein Gerhard van Deurs, [[Mariane Paus|Mariane Nicoline Elisabeth Paus]] (f. 1808), og Johanne Caroline Paus (f. 1813).

Eldstesønnen Henrik Johan Paus vokste fra femårsalderen opp hos sin tante og onkel Hedevig og Johan Andreas Altenburg i [[Altenburggården]], og Knud Ibsen og hans senere ektefelle Marichen Altenburg vokste også i stor grad opp sammen og «ble nærmest betraktet som søster og bror selv».<ref>Joan Templeton, ''Ibsen's women'', Cambridge University Press, 1997, p. 1ff.</ref> Ole Paus inntok sosialt langt på vei rollen som bestefar til [[Henrik Ibsen]] (begge Ibsens biologiske bestefedre døde før Ibsens fødsel), og Ole Paus, hans søster, ektefelle og barn var Knud og Marichen Ibsens nærmeste slektninger i dikterens barn- og ungdom. En rekke figurer og episoder i Henrik Ibsens diktning er inspirert av slektninger og av hendelser på Rising tidlig på 1800-tallet.<ref name="Mosfjeld">Oskar Mosfjeld, ''Henrik Ibsen og Skien : en biografisk og litteratur-psykologisk studie'', Gyldendal, 1949</ref>

Ole Paus bodde på Rising til kort etter ektefellens død i 1847. Samme år ble sønnen [[Christian Cornelius Paus|C.C. Paus]] utnevnt til byfogd i Skien, og Ole Paus flyttet da inn hos sønnen i Skien, mens husholdningen på Rising ble oppløst. C.C. Paus overtok senere Rising, og døde der i 1879. Etter noen år flyttet Ole Paus til sine tre døtre i den tidligere ''Christopher Bloms gård'' i Skien, der han også hadde bodd i sin ungdom. Hans yngste sønn [[Christopher Blom Paus]] bodde like over gaten, og [[Altenburggården]] lå også på skrått over gaten.

Ole Paus var bl.a. farfar til [[krigskommissær]] [[Johan Altenborg Paus]] (f. 1833), grosserer i Manchester [[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (f. 1843), stålgrosserer, fabrikkeier og bankdirektør [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (f. 1846), som etablerte stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] i 1872, fabrikkeier Christian E. Paus (f. 1851) og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (f. 1856). Han var oldefar til godseier og pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]] (f. 1862), som ble utnevnt til [[greve]] av pave [[Pius XI]], til den britiske diplomaten [[Christopher Lintrup Paus]] (f. 1881), til veiingeniøren [[Hans Wangensten Paus]] (f. 1891), til stålgrosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (f. 1878), til godseier, fabrikkeier og generalkonsul [[Thorleif Paus]] (f. 1881), til fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900), til godseier Karl Paus (f. 1902) og til godseier Herman Christopher Paus (f. 1897), som var gift med [[Leo Tolstoj]]s barnebarn, grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]]; deres etterkommere eier bl.a. herregården [[Herresta]]. Blant etterkommerne av Ole Paus er også generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (f. 1910), visesangeren [[Ole Paus]] (f. 1947), stålgrosserer [[Per Christian Cornelius Paus|Per Paus]] (f. 1910), skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] (f. 1943), oljeinvestor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]] (f. 1945), godseier Christopher Paus (f. 1941), godseier Greger Paus (f. 1943), designer og medeier i [[Wilh. Wilhelmsen]] [[Pontine Paus]] (f. 1973), medeier i Wilh. Wilhelmsen [[Olympia Paus]] (f. 1976), den nåværende godseier på Herresta Fredric Paus (f. 1971) og komponisten [[Marcus Paus]] (f. 1979).

Ole Paus døde i ''Christopher Bloms gård'' i Skien om aftenen klokken halv ti 26. juli 1855 i en alder av 89 år og fire måneder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1855-08-02 | tittel = Morgenbladet 1855.08.02 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18550802_37_214_1 | side = }}</ref> Han ble begravet på [[Gjerpen kirkegård]] 11. august samme år.

I fjernsynsserien ''[[En udødelig mann]]'' fra [[2006]] ble Ole Paus spilt av [[Per Theodor Haugen]].