Redigerer Ole Paus (avsnitt)

== Familie og barndom ==
=== Familiebakgrunn ===
{{Utdypende artikkel|Paus}}
[[Fil:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|miniatyr|Ole Paus' familie tilhørte «embetsaristokratiet» som styrte [[Øvre Telemark]] på 16- og 1700-tallet. Stamfaren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) ligger begravet under kirkegulvet i [[Kviteseid gamle kirke]] der han selv virket som sogneprest og prost, og der det hang et vakkert latinsk minnedikt skrevet av sønnen [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682).]]

Ole Paus var sønn av generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) og Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (1916–1951) og tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]]. Slekten hadde siden begynnelsen av 1600-tallet tilhørt «embetsaristokratiet» av prester og jurister som styrte [[Øvre Telemark]]. Slektens stamfar [[Peder Povelsson Paus]] var [[prost]] i Øvre Telemark; sønnen [[Povel Pedersson Paus]] skrev et vakkert latinsk minnedikt om ham i 1653. Ole Paus' familiegren etablerte seg mot slutten av 1700-tallet som byborgere og skipsredere i [[Skien]] og mot slutten av 1800-tallet som stålgrosserere og fabrikkeiere langs [[Akerselva]] i [[Oslo|Christiania]].

[[Fil:Ole Paus3.jpg|miniatyr|venstre|Den første med navnet Ole Paus, skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon, giftet seg inn i byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen.]]

Han var en av en lang rekke slektsmedlemmer med navnet ''Ole Paus'', som også var navnet på [[Ole Paus (firma)|stålgrossistfirmaet Ole Paus]], som ble startet av hans oldefar i 1872. Hans besteforeldre på farssiden var Norges generalkonsul i [[Wien]], senere fabrikkeier i Norge og godseier i Skåne [[Thorleif Paus]] (1881–1976), og dennes første ektefelle Ella Stein (1883–1971), som var datter av dr.jur. og [[advokat]] (''Hof- und Gerichtsadvocat'') i Wien August Stein (1852–1890). August Stein meldte seg ut av det jødiske trossamfunnet i 1877<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anna Staudacher|utgivelsesår=2009|tittel=«... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten|forlag=Peter Lang|side=8|isbn=9783631558324|sitat=Stein, Dr.jur. August (...)}}</ref> og lot i 1885/86 seg selv og sine barn døpe katolsk. Farfaren Thorleif ble som 23 år gammel [[konsulatsekretær]] under [[Unionsoppløsningen]] i 1905 Norges eneste diplomatiske representant i [[Østerrike-Ungarn]] og fikk ansvar for å oppnå stormaktens anerkjennelse av Norges uavhengighet; i 1914 var den daværende visekonsulen Thorleif Paus den eneste skandinaven som var vitne til [[skuddene i Sarajevo]].<ref name="Jacobsen">Palle Koster Jacobsen: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19681214_94_291_1 Han så erkehertugen dø ...]». ''[[Fædrelandsvennen]]'', 14. desember 1968 s. 4</ref> I sitt tredje og siste ekteskap var Thorleif Paus gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]], datter av [[Valdemar Glückstadt]]. Faren og farfaren eide [[Kvesarums slott]] i [[Skåne]] frem til 1951. Thorleif Paus var også fetter til den norskfødte svenske godseieren [[Herman Paus]] som var gift med [[Leo Tolstoj]]s barnebarn grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus]]. Ole Paus var oldebarn av stålgrosserer, fabrikkeier og bankdirektør [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931) og Birgitte Halvordine [[Schou]]; oldefarens fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] lå ved siden av [[Hjula Væverier]] som var eid av slektninger i familien Schou; Ole Paus' familie eide dermed store deler av industrien langs Akerselva rundt forrige århundreskifte. I dag gjenstår bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus» av det tidligere fabrikkanlegget eid av Ole Paus' oldefar med samme navn.

[[Fil:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|miniatyr|Ole Paus' familie eide store deler av industrien langs [[Akerselva]] i andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Til høyre oldefaren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]' fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], i midten «[[Hønse-Lovisa]]s hus» som hørte til fabrikken, til venstre [[Hjula Væverier]] som ble eid av slektninger i familien [[Schou]].]]
[[Fil:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|miniatyr|[[Pausvillaen]] på Bygdøy ble bygget i 1907 for Ole Paus' oldefar, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], som var fetter til Henrik Ibsen; villaen eies av [[Petter Stordalen]] som fikk oppmerksomhet i Paus' sang «[[Fjols nr. 1–5]]».]]

Den første med navnet Ole Paus, tipp-tipp-oldefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon da han ble skipsfører og reder, giftet seg med enken [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] som tilhørte byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen, og Pausfamilien var Henrik Ibsens nærmeste slektninger i oppveksten; begge foreldrene tilhørte familien i biologisk eller sosial forstand. Ole Paus' tippoldefar [[Christopher Blom Paus]] startet forretningskarrieren som handelsbetjent hos storebroren Knud Ibsen da broren etablerte virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825 og bodde i [[Stockmanngården]] sammen med broren og kusinen Marichen da Henrik Ibsen ble født der. Etter at Knud fikk økonomiske problemer var han den av brødrene som i størst grad tok seg av storebroren, og eide huset på [[Snipetorp]] der Ibsenfamilien bodde fra 1843. Han ble senere en av Skiens ledende skipsredere. En rekke figurer, motiver og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus/Altenburg/Ibsen, og hendelser på Pausfamiliens gård [[Rising]] tidlig på 1800-tallet. Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal|last1=Nygaard|first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012|title=Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»|journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]]|volume=24|issue=1|pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref> Om slektningen Henrik Ibsen har Ole Paus uttalt: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprører og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent. Imponerende!»<ref>«Herlige, selvbevisste Ibsen», ''Aftenposten morgen'', 31.01.2006 s. 6</ref>

På morssiden var Ole Paus' besteforeldre [[soussjef]] i [[Tiedemanns Tobaksfabrik]] og medlem av [[Industriforbundet]]s hovedstyre [[Ragnar Corneliussen]] (1887–1938) og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll (1891–1976). Mormoren Monna var datter av idrettsfunksjonæren [[Emil Oluf Roll]] og barnebarn av tukthusprest [[Karl Roll (prest)|Karl Roll]]. Blant morens forfedre var også Norges første [[regjeringsadvokat]], [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]], medeier i [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pikeskole]] [[Andreas Martin Corneliussen]], presten og skolemannen [[Peter Pavels Aabel]], godseier [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] på [[Borgestad gård]], stiftsoverrettsjustitiarius, [[lagtingspresident]], direktør i Norges Bank og ordfører i Trondhjem [[Jacob Roll]] (1783–1870) og trelasthandler [[James Collett (1655–1727)|James Collett]]. Ole Paus var også i slekt med bl.a. [[Oda Krohg]] og [[Bokken Lasson]], som var mormorens tremenninger (svigerdatteren [[Tirill Mohn]] er dessuten Oda Krohgs tippoldebarn).

=== Foreldrene (general) Ole Paus og Else Corneliussen: Wien, London og Oslo ===
{{Utdypende artikkel|Ole Paus (1910–2003)}}

[[Fil:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|miniatyr|venstre|Tanten [[Helvig Paus (maleri)|Helvig (von) Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun og farmoren Ella var Oles viktigste omsorgspersoner i barndommen etter at moren døde av polio i 1951. Helvig vokste opp i Wien som datter av den norske konsulen [[Thorleif Paus]] og kom til Norge med sin østerrikske mor Ella Paus f. Stein i 1938 som flyktning fra [[Anschluss]].]]

Visesangerens far het også Ole Paus, og ble med årene general. Han ble født i 1910 og vokste opp i sin mors hjemland [[Østerrike]] – der han offisielt het ''Ole von Paus'' frem til navneleddet [[von]] ble forbudt i Østerrike i 1919 – og gikk på den kjente skolen [[Theresianum]]. Han var bror til Helvig Paus (f. 1909) og senere stebror til grev Erik [[Moltke]] (f. 1922). Da Ole Paus ble født bodde familien i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket i Wien – tilfeldigvis på nøyaktig samme adresse som hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]''. Senere flyttet familien Paus til en villa med adressen Auhofstraße 78C, der de i Ole Paus den eldres barndom hadde besøk av [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]]. Etter at foreldrene ble skilt og faren Thorleif flyttet tilbake til Norge i 1918, ble Ole og søsteren Helvig boende med moren Ella i Wien. I 1929 flyttet den 19 år gamle Ole Paus til Norge, uten å kunne norsk, og utdannet seg til offiser ved [[Krigsskolen]]. I 1938 kom også moren og søsteren til Norge som flyktninger fra [[Anschluss]]; alle delte en leilighet på Frogner i Oslo.
[[Fil:Wiener Zentralfriedhof - alter jüdischer Teil - Alois Stein und Caroline Stein.jpg|thumb|Den østerrikske farmoren Ella Paus' familie konverterte fra jødedom til katolisisme i 1880-årene, før hun selv ble protestant da hun giftet seg med den norske konsulen [[Thorleif Paus|Thorleif]] i 1908. Hennes besteforeldre Alois og Karoline Stein er begravet på den gamle jødiske gravlunden i Wien]]
[[Fil:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|miniatyr|[[Kvesarums slott]] i Skåne ble frem til 1951 eid av Ole Paus' far, general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]], og farfar, konsul [[Thorleif Paus]].]]

Under kampene i 1940 var daværende løytnant Ole Paus adjutant for forsvarssjef [[Otto Ruge]] og flyktet til Nord-Norge sammen med resten av den øverste forsvarsledelsen; han tok seg senere over til Storbritannia der han ble knyttet til [[Forsvarets overkommando]] og var med å bygge opp [[Etterretningstjenesten]] som sjef for hæravdelingen i gruppe for offensiv etterretning. I det norske eksilmiljøet i London møtte han Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] fra Oslo, og de ble gift i 1944; hun jobbet i Luftfartsdirektoratet i London-regjeringen og var niese av admiral og daværende sjef for Marinen, senere forsvarssjef [[Elias Corneliussen]] som også arbeidet for London-regjeringen; Elses søster i Norge ble samme år gift med en av lederne for [[Milorg]] [[Kai Holst]], som ingen i familien noen gang møtte ettersom han døde under mystiske omstendigheter sommeren 1945. Ole Paus kom tilbake til Norge som major i 1945, og fikk straks sentrale roller i gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret. I 1940- og begynnelsen av 1950-årene forsøkte han også å oppklare omstendighetene rundt svogeren Holsts død, men forsvarssjefen, general [[Ole Berg]], hans gamle sjef fra Generalstaben før krigen, rådet ham til å la saken ligge og sa at det var «livsfarlig» å foreta videre undersøkelser.<ref>Tore Pryser: ''Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig'', s. 172–173, Spartacus forlag, Oslo 2010 {{ISBN|9788243005075}}</ref>

Ole og Else fikk to sønner: Den senere sveitsiske finansmannen Peter Paus (født 1945 i London) og den senere visesangeren Ole Paus (f. 1947 i Oslo). Broren Peter Paus ble sveistisk borger og tok navnet Jean-Pierre Paus.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920207_124_37_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-07|side=16–17|sitat=[...] en norsk–[[sveits]]isk finansmann ved navn Jean Pierre Paus. Han er bror av den kjente visesangeren og revyartisten Ole Paus, og het tidligere Hans Peter Paus}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920208_124_38_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-08|side=12}}</ref>

I sitt andre ekteskap var den eldre Ole Paus også far til [[kaptein (grad)|kaptein]] Thorleif Paus (f. 1957), som i 1980-årene var adjutant for forsvarssjef [[Fredrik Bull-Hansen]].

=== Barndom i Oslo, Elverum og Trondheim ===
[[Fil:General Ole Paus.jpg|miniatyr|Faren [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) kom til Norge som nittenåring uten å kunne språket og ble general.]]
[[Fil:Frederik Stangs gate 40.jpg|miniatyr|Ole Paus' fødested og hjem frem til 1954, [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]; bestemoren Ella og tanten Helvig fra Wien flyttet inn i leiligheten da de kom til Oslo i 1938, og Ole Paus' foreldre flyttet inn hos dem da de kom tilbake fra London i 1945.]]
[[Fil:Kommandantboligen, Trondhjem (cropped).jpg|miniatyr|[[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] (Øvre allé 12/14) på [[Singsaker]] i [[Trondheim]], der Paus bodde fra 1964 til han flyttet hjemmefra. Faren var da blitt general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]].]]

Den yngre Ole Paus, visesangeren, tilbragte sin tidlige barndom i Oslo, der familien først bodde i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner. Moren Else døde av [[polio]] da han var fire år gammel i 1951, og faren var borte i flere år på grunn av sin tjeneste først i [[Tysklandsbrigaden]] og siden som Norges [[militærattaché]] i Stockholm og Helsingfors 1953–1956. Ole Paus bodde da i Oslo med sin tante Helvig Paus og østerrikskfødte farmor Ella Paus, født Stein. Farmoren hadde [[Jøder|jødisk]] bakgrunn og flyktet fra Østerrike i 1938 der [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde makten. Helvig var ugift, arbeidet i Norsk Aluminium (Norsk Hydro) og tok seg av sin brors barn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kultur/minneord/ole-paus-19472023-6.121.32229.77af5774f6|tittel=Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-25|forfattere=[[Håvard Rem]]|dato=2023-12-15|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref name="tankevekkeren"/>

Bestemoren Ella hadde et vanskelig liv, preget av skilsmissen, erfaringene som alenemor, flyktning og immigrant, og lengselen etter barndommens Wien. «Jeg tilbragte på en måte barndommen på hybel i Wien», har Ole Paus sagt om hjemmet som var fullt av wienerkultur og en bestemor som «orienterte seg kun etter værmeldingen i Wien».<ref name="tankevekkeren">[http://www.fvn.no/tema/godhelg/Tankevekkeren-2330519.html Tankevekkeren], fvn.no</ref> Ole Paus har sagt om bestemoren og barndomshjemmet:

{{Sitat|Jeg vet ikke om farmoren min forlot den katolske kirken, men det tror jeg hun gjorde da hun giftet seg med bestefar. Det preget henne. Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Som barn hadde Ole Paus et snev av [[polio]] og var derfor dårlig til beins og satt derfor mye stille og hørte på radio:

{{Sitat|Min barndoms helt het [[Sigvart Fotland]]. Organist Sigvart Fotland. Han akkompagnerte hver eneste morgenandakt. Jeg satt pal hver eneste morgen foran radioen og ventet på å høre på Sigvart Fotland. For meg ble han en virkelig helt. Far var militærattaché i Stockholm, min mor var død, og såpass hadde jeg allerede skjønt av livet, at mødre og fedre de kommer og går, mens Sigvart Fotland, han sitter der altså!|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Ole Paus har sagt om faren:

{{Sitat|Min far ble veldig deprimert da mor døde. Han trengte nok å komme seg litt vekk. Alt i alt har vi hatt et godt forhold, og jeg var veldig glad i ham, men vi var også veldig ulike på mange områder, som om vi kom fra to ulike verdener|Ole Paus<ref name="vg-priv"/>}}

I 1954 flyttet familien fra Frederik Stangs gate til en av [[Luftforsvaret]]s byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 15 på [[Hovseter]], et nytt, modernistisk bygg tegnet av [[Erling Viksjø]]. Som barn ble Ole Paus venn med krigsseilerne og uteliggerne Karsten og Henry, som bodde like ved i en enkel hytte de hadde laget selv i Hovseterskogen, noe som var en kilde til konflikter med offiserene i nabolaget. En dag hadde noen av offiserene i Luftforsvarets byggelag satt fyr på hytta, og Karsten og Henry var borte.<ref name="retro">[https://tv.nrk.no/program/MKTV15000020 Ingenting å være redd for: Paus – retro], NRK, 15. august 2020</ref>

Ole Paus bodde nesten tre år i [[Elverum]] fra 1956 etter at faren ble oberst og sjef for [[Oppland Regiment|Øst-Oppland kombinerte regiment nr. 5]]. Familien bodde da i et hus som het Majorboligen. Rundt 1959 flyttet Ole Paus tilbake til tanten Helvig i Oslo. Da faren ble utnevnt til general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]] i 1964 flyttet familien til [[Trondheim]], der familien bodde i [[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] på [[Singsaker]]; de overtok huset etter general [[Herman Fredrik Zeiner-Gundersen]], som ble forsvarssjef og formann for NATOs militærkomité. Ole Paus flyttet tilbake til Oslo da han ble student i midten av 1960-årene; også faren flyttet tilbake til Oslo i 1971 da han ble Norges representant i [[NATOs nordkommando]] og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]].

=== Ekteskap, barn og selvbiografi ===
Ole Paus har vært samboer med [[Henny Moan]] og deretter gift med [[Anne-Karine Strøm]], [[Randi Heide]], og professor i medisinsk genetikk [[Benedicte Paus]]. Paus har sønnen Sole Paus med Henny Moan, komponist [[Marcus Paus]] med Anne-Karine Strøm, to adoptivdøtre med Randi Heide, og yngstedøtrene Helvig (Benedicte Beatrice Helene) Paus og (Else) Emilie (Albertine Alexandra) Paus med Benedicte Paus.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/3159P/lys-over-livet-mye-lys Lys over livet – mye lys]</ref>

Ole Paus uttalte i 2020 at han skrev på en kombinert selvbiografi og familiekrønike som blant annet ville tematisere familiens bakgrunn i Østerrike og farens og farfarens liv.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/drivkraft/sesong/202005/l_c358f794-f089-4a38-98f7-94f0892a3834 Intervju med Ole Paus i Drivkraft], 12. mai 2020</ref> Verket fikk den foreløpige tittelen ''For en mann'' og var planlagt utgitt på [[Kagge Forlag]] i november 2023, men på grunn av Paus' sykdom og død i 2023 ble utgivelsen utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/2Bzoj4/ole-paus-sin-selvbiografi-for-en-mann-er-utsatt-til-2024|tittel=Ole Paus’ selvbiografi utsatt|besøksdato=2023-10-16|forfattere=Camilla Norli og Stein Østbø|dato=2023-10-12|forlag=VG}}</ref> Hans far [[Ole Paus (1910–2003)|Ole]] skrev en slektshistorie i elleve hefter som ble distribuert internt i familien.<ref name=Paus2003>{{Kilde bok|etternavn1=Paus|fornavn1=Ole|forfatter-lenke=Ole Paus (1910–2003)|tittel=Slekten Paus|kommentar=Manuskript}}</ref> Også farfaren [[Thorleif Paus|Thorleif]] begynte på en selvbiografi ifølge et intervju med den svenske avisen Expressen fra 1964.<ref name="expressen">{{Kilde bok|dato=1964-06-28|kapittel=Han var med i Sarajevo|tittel=Expressen|url=https://tidningar.kb.se/4112703/1964-06-28/edition/11225/part/1/page/16/|side=16}}</ref>