Redigerer Ole Haugen-Flermoe (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.

Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923.<ref>''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012</ref> Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med [[skolehager]].

Han debuterte i 1903 med novellesamlingen ''Vaar og høst'', og skrev i alt ti bøker. Skuespillet ''På heimegrunn'' (1907) var et «talerør for forfattrens syn på ungdom og bondeyrke»<ref name="LOEN" />, og har sjelden blitt oppført.

Fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909) følger opp og bygger ut sagnstoff og anekdoter om den mytiske skiløperen [[Trysil-Knut]] slik det blant annet var kjent fra [[Bernt Lund]]s dikt fra 1861. I Haugen-Flermoes versjon er Knut dreng hos presten i Trysil omkring 1800, og kjemper både for å renvaske farens ære og for å vinne kjærligheten til storgårdsdattera Randi. Haugen-Flermoes fremstilling av Knut har vært førende for senere framstillinger, både i filmen ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' (1942) og i tegneserier.<ref name="LOEN" /> Hovedpersonen i ''Naar ungskogen veks'' (1918) og ''Naar skogen svaier'' (1919) er Jakob Storåsen, en bondesønn som først ønsker å bli kunstner, men som likevel vender tilbake til gården og jordbruket. Skuespillet ''Holmgang'' (1929) skildrer trosskifte og religiøse brytninger i Trysilbygdene i årene etter [[Olav den hellige]]s død ved [[slaget ved Stiklestad]] i 1030, og var skrevet som et bidrag til 900-årsjubileet.<ref name="LOEN" />

I barnebøkene ''Stortingsgutane'' (1918) og ''Fosterbrør'' (1919) har han skildret sin egen barndom og barndomsmiljøet i en lett kamuflert fiksjonsform. Oppveksten var preget av den politisk engasjerte faren, og i ''Stortingsgutane'' beskriver han blant annet hvordan han og vennene «lekte politikk» og drøftet ulike samfunnsspørsmål, og laget håndskrevne aviser<ref name="LOEN" />.

Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet ''Ei ættebok'', som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.<ref name="LOEN" />

Han var bror av redaktøren og bokhandleren [[Olav Hougen]], og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren [[Halvor Floden]]. Sønnen {{Ikkerød|Steinar Haugen-Flermoe}} (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK [[Lørdagsbarnetimen]], og oldebarnet {{Ikkerød|Christian Haugen-Flermoe}} har redigert flere spørrebøker.

En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på [[Østby kirke]]gård; det er Haugen-Flermoe, [[Einar Skjæraasen]] og [[Halvor Floden]].