Redigerer Ole Friele Backer (avsnitt)

== Krigsfotograf ==
Backer bodde i Bergen og fotograferte i april 1940 krigshandlinger som følge av det [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]]. Fotografiene ble trykket i utlandet og Backer måtte flykte til [[Storbritannia]].<ref name="Eek8">Ann Christine Eek: «Berita – The Norwegian friend of the Albanians», i Berit Backer: [http://www.esiweb.org/pdf/kosovo_%20backer_behind_stone_walls.pdf ''Behind stone walls. Changing household organization among the Albanians of Kosova''], redigert av Robert Elsie og Antonia Young, med innledning og fotografier av Ann Christine Eek. Peja: Dukagjini Balkan Books,  2003, s. 8.</ref>, ombord på [[MK «Sjølivet»]]. Han ble ansatt som fotograf ved den norske regjeringens informasjonskontor i [[London]].<ref name="fofo">[http://www.fofo.no/filestore/ff_05-04_s27-37.pdf «Fotografen i første linje»] {{Wayback|url=http://www.fofo.no/filestore/ff_05-04_s27-37.pdf |date=20150610194848 }}, ''Forsvarsforum'', nr. 5, mai 2004, s. 29.</ref> Han dekket det norske kongehuset og regjeringens aktiviteter i eksil, fotograferte norsk militært personell, [[krigsseiler]]e og andre nordmenn i utlendighet. Backers fotografier fikk bred publisitet og ble trykket i Storbritannia så vel som i [[USA]].<ref name="fofo" />

I 1943 seilte Backer med det norske skipet «Montevideo» i konvoi og laget en serie bilder som dokumenterte [[krigsseiler]]nes hverdagsliv om bord. Kokken i arbeid i byssa med redningsvesten på, og frivakten som hviler i en leider ikledd [[Nortraship]]s flytedrakter av gummi.

I juni 1944 dekket Backer [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]]. Han var med DS «Vestmanrød» og gikk i land like ved [[Bernière-sur-Mer]] i landgangsområdet ''Juno Beach''. Bildene han tok av landgangen ble publisert over hele verden.<ref name="fofo" />

I november 1944 ble Backer sendt med en alliert [[konvoi]] til [[Murmansk]] i [[Sovjetunionen]]. Han deltok deretter i frigjøringen av [[Finnmark]].<ref name="Eek8" /> I januar 1945 var Backer med i ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] i [[Finnmark]],<ref>Kristian Husvik Skancke: [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2507/thesis.pdf?sequence=2 ''Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst''], mastergradsoppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010, s. 43.</ref> der omkring {{formatnum:1000}} mennesker lå i skjul etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen]].<ref>Kjell Fjørtoft: [http://www.nb.no/utlevering/nb/0d4a6d109479d593cdb7d9eceb646387#&struct=DIVP185 ''Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944''], Oslo: Gyldendal , 1984, s. 185f.</ref> I februar 1945 ble befolkningen evakuert.<ref>Kjell Fjørtoft: [http://www.nb.no/utlevering/nb/0d4a6d109479d593cdb7d9eceb646387#&struct=DIVP205 ''Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944''], Oslo: Gyldendal , 1984, s. 205–219.</ref> Sammen med [[Per E. Danielsen]] og [[Per Waage]] utga Backer etter krigen boken ''Øya i ingenmannsland'' om denne hendelsen.<ref>Skancke, s. 10.</ref>