Redigerer Oldtidens iranere (avsnitt)

== Opphav ==
{{utdypende|Indoiranere}}
[[Fil:BMAC.png|right|thumb|Kartet viser utstrekningen av Baktria-Margiana arkeologiske kompleks (ifølge ''Encyclopedia of Indo-European Culture'').]]
De [[Iranske språk|iranske språkene]] utgjør en undergruppe av den [[Indoiranske språk|indoiranske]] språkfamilien, som videre er en gren av den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkgruppen. Etter å ha nedstammet fra [[Indoiranere|proto-indoiranerne]], skilte protoiranerne seg fra [[Indoarianere|indoarierne]] rundt tidlig på 1000-tallet f.Kr. Uriranere kan spores tilbake til [[Baktria-Margiana arkeologiske kompleks]], en [[bronsealder]]kultur i Sentral-Asia. Området mellom Nord-[[Afghanistan]] og [[Aralsjøen]] har blitt hypotetisert for å ha vært regionen der protoiranerne første dukket opp etter delingen av de indoiranske stammene.<ref name="Panshin">[http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html «The Paleolithic Indo-Europeans»]   {{Wayback|url=http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |date=20130629140035 }}, ''Panshin.com''</ref> 

Innen det første årtusen f.Kr. bosatte [[medere]], [[persere]], [[Baktria|baktrere]] og [[Partia|partere]] seg på [[Det iranske høylandet|det iranske platået]], mens andre folkegrupper som [[Skytere|skytere]], [[Sarmatere|sarmatere]], [[Kimmeriere|kimmeriere]] og [[alanere]] bosatte seg i steppene nord for [[Svartehavet]]. [[Sakafolket]] og skytiske stammer forble hovedsakelig i sør og spredte seg så langt vest som til [[Balkan]] og så langt øst som til [[Xinjiang]].

Delingen av uriranerne i en «vestlig» og «østlig» gruppe er dokumentert i form av [[avestisk]] og [[gammelpersisk]], de to eldste kjente iranske språkene.