Redigerer Oldtidens frisere (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Det lille som er kjent om oldtidens friserne, latin ''Frisii'', som er gitt ved noen få romerske skriftlige redegjørelser, er hovedsakelig av militær art. [[Plinius den eldre]] ([[23]]-[[79]]) skrev at deres landområder var kledd med skog hvor store trær vokste fram til enden av innsjøer.<ref>Pliny the Elder (Plinius): ''Natural History'', Bk XVI Kapittel 2 (79_3:340-341): «Wonders connected with trees in the northern regions.»</ref> De levde av [[jordbruk]]<ref>Tacitus: ''The Annals'', Bk XIII, Kapittel 54, 117:253. Hendelser for årene 54-58. Dette ble bekreftet av Tacitus da han skrev at i en hendelse hvor friserne hadde tatt over landet, de bosatte seg da i hus, sådde markene og kultiverte jorden.</ref> og holdt [[tamfe]].<ref>Tacitus: ''The Annals'', Bk IV, Kapitler 72–74, 117:147-148. Hendelser for årene 15-16. Tacitus viser særskilt til frisernes flokker.</ref>

På slutten av [[100-tallet]] viste romerne til «Stor-Frisii» som levde øst for [[Zuiderzee]] og «Mindre-Frisii» som var vest for det, kalt således for deres proporsjonale makt og med bosetninger for begge som strakte seg langs grensen av [[Rhinen]] og til [[Nordsjøen]].<ref>Tacitus: ''The Germany'' (''Germania''), XXXV. 98:61-62</ref>

I sitt verk [[Germania (Tacitus)|''Germania'']] beskrev [[Tacitus]] alle de germanske folkene i regionen som hadde valgt en [[konge]] med begrenset makt og innflytelsesrike militære høvdinger som ledet ved eksempel framfor ved autoritet. Disse folkene levde i spredte bosetninger.<ref>Tacitus: ''The Germany'', Kapittel V, VII, XVI. 98:18-19, 23-24, 36-37</ref> Han merket seg særskilt svakheten i det germanske politiske hierarkiene i referanse til friserne da han nevnte navnene på to av deres konger fra 100-tallet og la til at de var konger «i den grad som germanerne var under konger».<ref>Tacitus: ''The Annals'', Bk XIII, kapittel 54. Hendelsene for årene 54-58, 117:253</ref>

Tidlige romerske nedtegnelser om krig og herjinger nevner ikke friserne som deltagere, skjønt nabostammen [[Kannefatere|kannefaterne]] (i vest og sørvest) og [[chauker]]ne (i øst) er navngitt i denne forbindelsen. De tidligste benevnelsene av friserne er hos [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]]' krig i år 12 f.Kr. germanerne langs Rhinen og chaukerne. Romerne angrep dem ikke etter å ha ødelagt landområdene til rhingermanerne, men passerte kun gjennom deres område og langs kysten deres for å kunne angripe chaukerne. Denne redegjørelsen forteller at friserne var «vunnet over», noe som antyder at en romersk overhøyhet allerede var etablert.<ref>Lucius Cassius Dio Cocceianus (229): [http://books.google.com/books?id=wa5fAAAAMAAJ&pg=PA365 «Book LIV, Ch 32»], i: Cary, Earnest (oversetter), ''Dio's Roman History'', VI, London: William Heinemann, 1917, s. 365</ref>

I løpet av historiens gang avga friserne krigere som romerske hjelpetropper ved inngåtte avtaleforpliktelser, men stammen kunne også opptre i egen rett sammen med andre germanske stammer som motsatte seg romerne. Redegjørelser om krig nevner derfor friserne på begge konfliktsider, skjønt handlinger til soldater under avtaleforpliktelser var adskilt fra stammens politikk.