Redigerer Olavsmerket (avsnitt)

== Historie ==
Den eldste kjente bruken av våpenmotivet er i [[segl]], brukt av [[erkebiskop]] [[Gaute Ivarsson]] ([[1475]]&ndash;[[1510]]) og [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], [[Gunnar Tjostulvsson Holk]] ([[1453]]&ndash;[[1483]]). Den første som benyttet merket omtrent slik som det er i dag, var erkebiskop [[Erik Walkendorf]] som var [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop i Nidaros]] [[1510]]&ndash;[[1522]].<ref name="Trætteberg">[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo: Kaffe Hag Aktieselskab, 1933.</ref> Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var erkebispedømmets våpen. Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren [[Olav Engelbrektsson]] ([[1523]]–[[1537]]) ble det også preget norsk [[mynt]] med kløverbladkorset og øksene.<ref>[[Kolbjørn Skaare]]: ''Norges mynthistorie'', Oslo: Universitetsforlaget, 1995, bind 1, s. 109–111 og bind 2, s. 39–40.</ref>

Utover [[1900-tallet]] diskuterte biskopene i Den norske kirke flere ganger utformingen av segl og våpen. Biskopene bestemte i 1924 at Olavsmerket skulle tas i bruk som kjennetegn for Den norske kirke.<ref name="Trætteberg"/> De har holdt fast på at Olavsmerket er det samlende symbolet for Den norske kirke. Korset er symbolet for den universelle kristne kirke. Olav den helliges martyrdød har gjort øksa til symbol for den nasjonale kirke i Norge.

[[Fil:Olav der Heilige02.jpg|thumb|Olav den helliges død i Flatøybok fra 1390.]]