Redigerer Olav Tryggvason (avsnitt)

== Familie og tidlig liv ==
De norske og islandske kildene er samstemte om at foreldrene til Olav var Astrid og [[Tryggve Olavsson]]. Men hvor foreldrene og Olav kom fra, er svært usikkert:
* [[Adam av Bremen]] skrev om lag år 1075 at Olav var fra Norge, og rømte derfra til England.<ref>Adam af Bremen: om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 77.</ref><ref name=":1">Hansen, Therese Holt. "Olav Tryggvason–fremdeles en heltekonge?." Historisk tidsskrift. bind 98, hefte 4 (2019), side 309-322.</ref>
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev omkring år 1180 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson, som hadde kongemakt i det øvre fylket, som nordmennene kaller [[Opplandene]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 og 343.</ref>
* Forfatteren av [[Historia Norvegiæ]] skrev i andre halvdel av 1100-tallet at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Trygve styrte [[Romerike]]. Astrid var fra Opplandet.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, oversatt til nynorsk av Halvdan Koht. Oslo 1921, side 40 - denne har ''Upplandet''.</ref><ref>A history of Norway - http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Text%20Series/Historia%26Passio.pdf, side 17. I engelsk oversettelse: "Tryggvi, nurtured in Raumaríki, where he is said to have ﬁrst had rule, married Ástríðr, a lovely maiden from the mountainous region".</ref>
* Forfatteren av [[Ågrip]] skrev om lag 1190 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Tryggve tok kongenavn på [[Ranrike]] ([[Båhuslen]]).<ref>[https://archive.today/20120526220700/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english Ågrip, kapittel 13.]</ref>
* Snorre skrev i 1220-årene at Olav var sønn av [[Astrid Eiriksdatter]] og Tryggve Olavsson, som var småkonge i Ranrike og [[Vingulmark]].<ref>Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, kapittel 3.</ref> 
* [[Geirr Leistad]] mener at Olav hørte til en dansk ætt fra [[Hedeby]], der navnene Olav, Tryggve og Astrid var i bruk.<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019, side 22 og 95ff.</ref>
* [[Therese Holt Hansen]] mener at Olavs knytting mot [[Irland]] kan bety at han tilhørte en irsk eller irsk-skandinavisk høvdingfamilie.<ref>Hansen, Therese Holt. "Olav Tryggvason–fremdeles en heltekonge?." Historisk tidsskrift 98.04 (2019), side 309-322.</ref>

Det er uvisst når Olav ble født. [[Snorre Sturlason]] skrev at han ble født like etter at hans far ble drept (ca. [[963]]),{{tr}} mens andre kilder hevder at det skjedde en gang mellom [[964]] og [[969]].{{tr}} [[Øystein Morten]] mente han var født senest i 970.<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019, side 28.</ref>

Vi vet ikke hvor han ble født.<ref>Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga, kap. 1. har ene eventyrlig fortelling om at mor til [[Astrid Eiriksdatter]] kom seg unna i hemmelighet da Trygve falt. Hun ble rodd ut på et vann – det blir ikke angitt hvilket vann – og gjemte seg på en holme. Der ble Olav født. Snorre skriver videre Astrid og Olav flyktet først til [[Eirik Bjodaskalle]], som bodde på ''Oprekstad'', som kan være identisk med [[Obrestad]] i [[Hå]] på [[Jæren]], og var der over vinteren</ref> Noen av de stedene som er foreslått som Olav Tryggvasons «fødested», basert på fortellingen i [[Heimskringla]], er Lalandsholmen i [[Frøylandsvatnet (Klepp og Time)|Frøylandsvatnet]], [[Kongøya|Kongeøya]] i [[Randsfjorden]], Ramsholmen i [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] i [[Nord-Odal]] og Holmen i [[Sirdalsvatnet]].{{tr}} Både på Lalandsholmen og Kongeøya, og ved Frøylandsvatnet er det reist [[Minnestein|minnesteiner]]. 

[[Fil:Sigrid and olaf.jpg|thumb|Olav Tryggvason og Sigrid Storråde. [[Erik Werenskiold]] brukte [[Fridtjof Nansen]] som modell for Olav Tryggvason.<ref>
{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Rolf Edberg
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1961
  | artikkel=
  | tittel= Fridtjof Nansen: Europeeren: En studie i vilje og godvilje
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=9
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204077 
 }}</ref>]]