Redigerer Olav Larssen (avsnitt)

== Biografi ==
Etter folkeskole i Furnes ble Larssen [[Typografi|typograflærling]] ved ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' i [[Hamar]]. I juni 1913 begynte han som redaksjonssekretær ved den sosialistiske avisen ''[[Arbeideren (Hamar)|Demokraten]]'' med senere statsråd og stortingspresident [[Christian Fredrik Monsen]] som redaktør. På høsten 1916 dro han videre til avisen ''[[DrammensAvisa Fremtiden|Fremtiden]]'' i [[Drammen]], før han i 1920 vendte tilbake til Hamar og ble sjefredaktør i ''Demokraten'' -  som i 1923 skiftet navn til ''[[Arbeideren (Hamar)|Arbeideren]]''.

Begynnelsen av [[1920-årene]] var preget av splittelse innad i den norske arbeiderbevegelsen, hvor sosialdemokratene brøt ut først i 1921, etterfulgt av kommunistene i 1923. Larsen og hans avis ''Arbeideren'' fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]]. Larssen fungerte også i 1924-25 et halvt års tid som redaktør i NKPs sentralorgan ''[[Norges Kommunistblad]]'' i Kristiania.

Han så på seg selv som en moderat kommunist og var ikke komfortabel med situasjonen rundt det politiske miljøet som splittelsen hadde ført til. Da [[Arbeiderpartiet]] og sosialdemokratene igjen ble forent i 1927 meldte han seg ut av NKP og inn i Arbeiderpartiet. Samme år ble han også ansatt som 
redaktør i AP-avisen ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', en stilling han beholdt frem til 1935. Fra 1929 til 1935 var han representant for Arbeiderpartiet i bystyret og formannskapet i Hamar. Fra 1929 til 1932 satt han også i embetet som varaordfører, og fra 1932 til 1935 satt han som formann i skolestyret i Hamar.

I 1935 dro Larssen til Oslo hvor han ble ansatt i ''[[Arbeiderbladet]]'' som nærmeste medarbeider til den politiske redaktøren [[Martin Tranmæl]], først som redaksjonssekretær og siden 1938 som nyhetsredaktør.

=== Andre verdenskrig ===
Da Norge ble [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet av Tyskland]] i begynnelsen av april 1940 fulgte Larssen den norske regjeringen helt til Tromsø. Etter dette startet han en [[Knottgenerator|knottfabrikk]] i Oslo sammen med blant andre [[Sigurd Evensmo]] og andre pressekolleger. Fabrikken skulle fungere som skalkeskjul for den illegale motstandsavisen ''[[Bulletinen]]''. I januar 1942 ble han arrestert av [[Gestapo]] på grunn av sin deltakelse i avisen.<ref>Børre R. Giertsen – Norsk fangeleksikon. s. 102</ref> Han ble holdt fanget ved [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] fra januar til april 1942, hvorpå han ble flyttet videre til [[Grini fangeleir]]. På Grini satt han frem til februar 1943, da han ble transportert sammen med andre fanger til fangeleiren [[Sachsenhausen]] i [[Tyskland]]. Frem til februar 1943 var han for øvrig også en periode i [[Veidal fangeleir]] i [[Kvænangen]] i [[Troms]], hvor han sammen med andre fanger ble satt til å grave ut en veitunnel.
Etter frigjøringen kom Larssen tilbake til stillingen i ''Arbeiderbladet'', og fra 1946 til 1949 var han og Martin Tranmæl sideordnede redaktører. Etter at Tranmæl gikk av i 1949 ble Larssen valg til sjefredaktør på landsmøtet til Arbeiderpartiet. Denne sentrale stillingen beholdt han helt til 1963.

Etter at han sluttet i avisa skrev han flere erindringsbøker basert på historiske begivenheter i Norge fra mellomkrigstiden og opp mot 1970-tallet. Olav Larssen døde den [[5. juli]] [[1981]] i [[Oslo]] og etterlot seg fire barn. Av de var [[Randi Bratteli]] gift med [[Trygve Bratteli]].