Redigerer Olav Håkonsson (avsnitt)

== Dansk og norsk konge ==
Den nyfødte kongesønnen ble oppkalt etter helgenkongen [[Olav Haraldsson]]. Da morfaren hans, Valdemar Atterdag, døde høsten 1375 uten mannlig arving, ble det naturlig å velge en sønn av hans eldste datter [[Ingeborg Valdemarsdatter]], som var gift med [[Henrik III av Mecklenburg|hertug Henrik 3.]] av [[Mecklenburg]], bror til [[Albrekt av Mecklenburg|svenskekongen Albrekt]]. Men Margrethe klarte å vinne det danske riksrådet - særlig [[drost]]en [[Henning Podebusk]] - for sin sønns arverett i stedet, ved å tilby dem innbringende forleninger og avtaler. Hun klarte også å vinne [[Hansaforbundet]]s sympati, da de ikke ønsket at [[fyrstehuset Mecklenburg]] fikk makten i Danmark. I februar 1376 sendte hun Podebusk og Anders Jepsen Lunge til Hansaen med et tilbud om en [[fredsavtale]] med mannen hennes, kong Håkon, vedlagt et løfte om stadfestelse av Hansaens privilegier i Danmark. Forslaget ble diskutert skriftlig, der en kommentar var at «''det forekom dem å være store saker å overlate fruen''».<ref>[https://pure.kb.dk/da/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Vivian Etting: «Margrete - Nordens frue og husbond», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år'' (s. 19-20),] [[Nordisk ministerråd]], ISBN 87-89384-51-2]</ref>  

3. mai 1376 ble fem år gamle Olav utropt til Danmarks konge på [[danehoff]]et i [[Slagelse]], med sine foreldre som [[formynder]]e,<ref>[https://pure.kb.dk/da/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Vivian Etting: «Margrete - Nordens frue og husbond», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år''  (s. 20)]</ref> den yngste danske kongen noen gang.<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/10599551/olaf «Olaf», ''findagrave]</ref> 

I 1380 døde kong Håkon, og Olav overtok da også den norske tronen, der Norge i praksis ble styrt av et [[drottsete]] og en [[kansler]] innsatt av Margrethe.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088?page=59#&struct=DIV186 Nils Petter Thuesen: ''Norske dronninger gjennom tusen år'' (s. 59)]</ref> Hennes neste mål var å få [[Skåne]] tilbake til Danmark. Da [[hanseat]]ene ville ha stadfestet sine handelsretter i Norge av enkedronning Margrethe, svarte hun at med kongens død var også privilegiene døde, og forlangte først tilbake de skånske slottene - fire år før tidspunktet som var avtalt i [[Freden i Stralsund|Stralsundfreden]]. 11. mai 1385 samlet hun, sønnen Olav og Henning Podebusk det danske og norske riksrådet i [[Helsingborg]], hvor de krevde Skåne tilbake. Etter ti dagers forgjeves venting på de hanseatiske forhandlingspartnerne, truet trioen med å føre saken for pave, keiser, konger, fyrster og «alle gode folk». I [[Lund domkirke]] ble Olav hyllet av skåningene. Hanseatene oppga deretter Skåne og fikk ikke engang noen skadeserstatning for traktatbruddet. Margrethe kalte seg «dronning av Norge og Sverige», enda Sveriges lovlige dronning var [[Rikardis av Schwerin|Richardis]], mens Olav tok tittelen «''sann arving til Sveriges rike''»,<ref>[https://pure.kb.dk/da/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Vivian Etting: «Margrete - Nordens frue og husbond», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år''  (s. 20)]</ref> noe han til en viss grad kunne hevde, ettersom han tilhørte [[Folkungeætten]], mecklenburgernes rivaler til Sveriges trone.<ref>[https://pure.kb.dk/da/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Michael Linton: «Sverige i unionen», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år''  (s. 43)]</ref>

Blant svenske stormenn angret mange å ha skilt lag med Norge, for grenseområdet mellom Danmark (Skåne) og Sverige var alltid urolig. Misnøyen med mecklenburgerne var frontet av rikets drost, [[Bo Jonsson (Grip)|Bo Jonsson Grip]] som satt med makten over nesten halve Sverige. Ved sin død i august 1386 etterlot han disse områdene til en krets av svenske stormenn som fant tiden inne for et opprør mot kong Albrekt. Margrethe så for seg en allianse med disse, om hun skulle få sin 17 år gamle sønn på den svenske tronen. Men under en rundreise i Skåne ble Olav ramt av alvorlig sykdom.<ref>[https://pure.kb.dk/da/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Vivian Etting: «Margrete - Nordens frue og husbond», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år''  (s. 21)]</ref>