Redigerer Olaudah Equiano (avsnitt)

== Tidlig liv ==
Ifølge sin egen fortelling ble Olaudah Equiano født i en landsby tilhørende [[igbofolket]] i det som i dag er [[Nigeria]] i 1745. Han var sine foreldres yngste sønn, og hadde én yngre søster. Da han var syv år gammel ble han og den yngre søsteren røvet av kongens menn, og tvunget til slaveri i annen landsby. Regionen hadde et hierarki av høvdinger knyttet til slaveri. Til da hadde Equiano aldri sett en hvit, europeisk mann.<ref>Andre biografer hevder at Equiano var født i kolonien [[Sør-Carolina]], ikke i Afrika, se: Eksterne lenker</ref><ref>Equiano, Olaudah (2005): [http://books.google.com/books?id=4GM6AAAAcAAJ&printsec=frontcover ''The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano'']. Gutenberg Project.</ref> Frem til han og søsteren ble kidnappet vokste Equiano opp omgitt av en storfamilie.

=== Slaveri ===
Etter å ha blitt solgt videre flere ganger, havnet Equiano til sist ute ved kysten i hendene på europeiske slavehandlere. Han ble fraktet sammen med 244 andre afrikanere over [[Atlanterhavet]] til [[Barbados]] i [[Karibia]], hvor han og noen få andre kort tid etter ble fraktet videre til den britiske kolonien [[Virginia]].

Kort tid etter ankomsten til Virginia ble han kjøpt av Michael Pascal som var [[løytnant]] i [[Royal Navy]]. Pascal besluttet å gi sin nye slave et mer europeisk-klingende navn, og kalte ham Gustavus Vassa, det vil si en [[latin]]isert utgave av navnet til den [[Sverige|svenske]] 1500-tallskongen [[Gustav Vasa]]. Å gi slaver nye navn var vanlig praksis av slavehandlerne. På denne tiden hadde Equiano allerede blitt kalt for Michael på slaveskipet og Jacob av sin første eier. Det er uklart hvorfor Pascal valgte et navn med utspring i svensk historie. Pascal nektet å akseptere det nye navnet, og forlangte å beholde navnet Jacob. Han fortalte i selvbiografien sin at han ble slått inntil han ga seg. Deretter fortsatte han å kalle seg Gustavus Vassa, bortsett fra i selvbiografien.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autobiography and Memory: Gustavus Vassa, alias Olaudah Equiano, the African|publikasjon=Slavery & Abolition|doi=10.1080/01440390601014302|url=https://doi.org/10.1080/01440390601014302|dato=2006-12-01|fornavn=Paul E.|etternavn=Lovejoy|serie=3|bind=27|sider=317–347|issn=0144-039X|besøksdato=2020-05-08}}</ref>

I sin selvbiografi konstaterte Equiano at slavene som arbeidet i slaveeiernes hus i Virginia ble behandlet grusomt. De ble straffet med [[tortur]]redskaper som «jernfjeset» eller «trollbisselet». Dette var en maske av metall som foruten å gjøre det umulig for slavene å snakke, også gjorde det vanskelig for dem å spise. Equiano overkom frykten og undringen for sitt nye miljø. Han trodde at øynene på maleriene fulgte med på hva han gjorde og at en tikkende klokke fortalte hans herre om alt han gjorde galt. Faktisk var han så sjokkert av den nye kulturen at han forsøkte å vaske av seg sin hudfarge.<ref>Equiano, Olaudah (1789): ''The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano, Or Gustavus Vassa, The African'', s. 109</ref>

Som slave av en marineoffiser fikk Equiano opplæring i sjømannskap og reiste omfattende med sin herre. Det var i løpet av [[syvårskrigen]] med [[Frankrike]]. Selv om han var Pascals personlige tjener var det også forventet at han assisterte under sjøslag. Hans plikt var å frakte krutt til kanondekket. Som en av Pascals favoritter ble Equiano sendt til Pascals søster i England for å gå på skole slik at han kunne lære å lese og skrive. På den samme tiden besluttet han å la seg døpe som kristen. Hans herre tillot Equiano å bli døpt i [[St. Margarets kirke (Westminster)|St. Margarets kirke]] i [[Westminster]] i februar 1759. Til tross for den særskilte behandlingen mottok ikke Equiano som slave noen andel av prispenger som de andre sjøfolkene mottok.

Senere ble Equiano solgt videre til kaptein James Doran i [[Gravesend]] i [[Kent]] hvor han ble sendt videre til Montserrat på den karibiske [[Leewardøyene (øygruppe)|Leewardøyene]]. Derfra ble han solgt til Robert King, en [[kveker]] og handelsmann fra [[Philadelphia]]. King satte Equiano til å arbeide med hans skipsruter og i hans butikker. I 1765 lovte King at for førti pund, den prisen han hadde kjøpt Equiano for, kunne Equiano kjøpe sin frihet.<ref>Walvin, James (2000): [http://books.google.co.uk/books?id=Nwv0y3PUuVAC ''An African's life: the life and times of Olaudah Equiano, 1745-1797'']. Continuum International Publishing Group. s. 71. ISBN 9780826447043</ref> King lærte ham å lese og skrive flytende, rettledet ham i religiøse spørsmål, og tillot Equiano å handle på egen hånd foruten på vegne av sin herre. King gjorde det mulig for Equiano å tjene sin frihet, noe han oppnådde da han var tidlig i tyveårene.

King ba ham trengende om å fortsette som hans forretningspartner, men Equiano mente at det var både farlig og for få muligheter å bli som en frigitt slave i de britiske koloniene. Eksempelvis da lastet av et skip i [[Georgia (USA)|Georgia]] holdt han på å bli kidnappet tilbake i slaveri, men ble løslatt etter at han kunne bevise at han var en utdannet mann. I 1772 reiste han til Storbritannia hvor man etter [[Somersetts saken av 1772]]{{klargjør}} som slo fast at slaveri var ulovlig i England og Wales, men hendig nok for slaveeierne, ikke andre steder i det britiske rike. Equiano risikerte dermed ikke i England å bli lagt i lenker for kun å være svart.