Redigerer Olaf Wilhelm Erichsen (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Erichsens debut, romansamarbeidet  ''Det nye Norge'' med Sven Elvestad, var en [[kontrafaktisk historie]] som detaljert beskrev en krig mellom Norge og Sverige i 1905. Bokens premiss var et mulig sammenbrudd i [[Karlstadkonvensjonen|forhandlingene i Karlstad]]. I boken utløser tilfeldigheter under de spente forholdene skuddveksling mellom norske og svenske soldater, og situasjonen eskalerer til åpen krig. Forfattet bare måneder etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 solgte den godt.

Etter dette etablerte Erichsen seg som bestselgende underholdningsforfatter under pseudonymet Kaptein Munk. Hans hovedmedium var lange romanføljetonger som ble trykket i et stort antall dagsaviser. Mange av disse, men på langt nær alle, ble senere utgitt i bokform. I samtiden ble Kaptein Munk som underholdningsforfatter rangert rett etter [[Øvre Richter Frich]] og [[Stein Riverton]]. Fra 1914 foretok han dessuten omfattende reportasjereiser, og publiserte reisebrev i flere aviser.

Kaptein Munk skrev i flere sjangere. Mest populære var historiene med [[gotisk roman|gotiske]] trekk, som ''Jernmasken'' (1916) og ''Fluen'' (1923). Hans militære interesser resulterte i flere krigsromaner, fra virkelige og oppdiktede kriger. Erichsens anliggende med sitt forfatterskap var å underholde, ikke drive politikk. Men i flere romaner, som ''Den sorte Napolen'' (1911) ''Den hvite Races Selvmord'' (1915) og ''Den sidste Germaner'' (1920), samt i reisebrev fra Tyskland kom rasistiske og tyskvennlige holdninger til uttrykk.

Erichsens tidligere sympati for Tyskland skal ha resultert i det som beskrives som «en dyp skuffelse» ved [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge i 1940]]. Etter dette tidspunktet publiserte han lite eller ingenting.