Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

== Form ==
[[Fil:Zentral vs Laengsbau.gif|mini|295px|Grunnplan for ulike sentralkirker (1–4), sammenlignet med langstrakt katedral (5). (1) rotunde, (2) gresk kors, (3) åttekant, (4) kløverbladform med tre [[apsis|apsider]].]]
[[Fil:Gryttenkirke-Aandalsnes-Norway.jpg|mini|Grytten kirke med åttesidet [[telttak]] toppet med klokkehus og spir.]]
Karakteristisk for åttekantkirkene er at [[kirkeskip|skipets]] grunnplan inkluderer en [[oktogon]].<ref name="Muri" />

Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.<ref name="Christie" /><ref name="korskirke" /> Åttekantkirker kan ha form som en sentralkirke ved at bygget er symmetrisk omkring en vertikal akse midt i bygget (tårnet)<ref>[http://snl.no/sentralkirke Sentralkirke]; snl.no, lest på nett 2.jan 2013.</ref> som i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo med sin kuppel midt over det åttekantede/korsformede.

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av [[Nidarosdomen]] mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen», men Nidarosdomens grunnplan er korsformet og domen ble trolig reist som [[basilika]].<ref name="korskirke" /> Åttekantet koravslutning finnes i andre kirker, blant annet [[Voll kirke]]. I [[Lavik kirke]] er både taket og takrytter med spir åttekantet som skipet. I Lavik er også døpefonten åttekantet.<ref name="FylkesarkivetLavik" /> I Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.<ref>{{Kilde www|tittel = Trefoldighetskirken, Oslo - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/030100801|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref>

Åttekantformen kan ha symbolsk betydning ved siden av byggtekniske og praktiske hensyn. Åttetallet er det symbolske tallet for dåpsvannet, og Jesus skal ha stått opp fra de døde åtte dager etter palmesøndag.<ref name="FylkesarkivetLavik" /> Åttekanten kan symbolisere en mellomting mellom jorden (firkanten) og himmelen (sirkelen), og formen kan symbolisere både dåp og gjenfødelse.<ref name="Gunnarsjaa" /> Formen er velegnet for lafting av store åpne rom uten tverrvegger.<ref name="Eldal" /> Formen gir størst gulvareal i forhold til medgått tømmer i laftingen. Den rene åttekantformen gir også kirkerommet et intimt preg.<ref>[http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=226&l=norwegian Hadsel kirke], Arkitekturguide Nord–Norge, UiT, lest 10. august 2015.</ref>

En del av de norske åttekantkirkene er bygget uten kor og har i stedet alteret i samme rom som menigheten, dette gjelder for eksempel [[Støren kirke]]. En rekke åttekantkirker har også [[Alter|prekestolalter]] der prekestolen er satt over alterbordet og over et eventuelt alterbilde som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom.<ref name="Saether1990" /> En sentralkirke, særlig de store oktogonale kirkene, er dominerende i omgivelsene. Eksempler på dette er Sør-Fron og Støren kirker som med sine kraftige former og markante tårn er landemerker.<ref name="Sormoen" />

=== Grunnplan ===
Åttekantkirkene finnes i tre hovedvarianter:<ref name="Muri" /> 
* '''Ren åttekant.''' Hele bygget er en ren oktogon der koret er plassert i åttekanten og ikke i et tilbygg. Oktogonen kan være regulær (likevinklet og likesidet) som Hadsel kirke,<ref>{{Kilde www|tittel = Hadsel kirke|url = http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian|verk = arkitekturguide.uit.no|besøksdato = 2015-12-03|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208141332/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian|arkivdato = 2015-12-08}}</ref> utstrakt i lengderetningen som Klæbu kirke der prekestol og alter er ved kortveggen eller utstrakt i bredden som i Sør-Fron kirke der prekestol og alter står ved langveggen. Med denne varianten er alter, prekestol og menighet samlet i samme rom.<ref name="Sormoen" />
* '''Langstrakt bygg og kirkerom.''' [[kirkeskip|Skipet]] er en åttekant med armer i lengderetning for kor og våpenhus som [[Norddal kirke]] og [[Flekkefjord kirke]]. I Flekkefjord og Norddal er koret i et tilbygg utenpå selve åttekanten og menigheten er orientert i lengderetningen som i en [[langkirke]].<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = Flekkefjord kirke - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/100400301|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Norddal kyrkje - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/152400101|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref> Vang kirke fikk en mer langstrakt form da koret ble lagt til et tilbygg utenpå selve åttekanten.<ref>Smith, Magna (1952): ''Vang kirke og Vang prestegård''. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.</ref> Bygget kan også få en langstrakt form ved at skipets åttekant er strukket i lengden mellom kor og våpenhus som i tidligere [[Kirkenes kirke]].<ref name="Hage" />
* '''Kombinasjon med korsform.''' Med armer i begge retninger blir det en kombinasjon mellom åttekant og [[korskirke|korsform]]. [[Dolstad kirke]]<ref name="Dolstad" /> er et av flere eksempler. Den store Dolstad kirke skal opprinnelig være laget for 700 sitteplasser og særpreges av at åttekanten er kombinert med tverrarmer som i en [[korskirke]].<ref>{{Kirkesøk}}</ref><ref name="MJD" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = Jacobsen, Kjell (1941-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Dolstad kirke 250 år, 1735–1985 | isbn = 8290349041 | utgivelsessted = Mosjøen | forlag = Vefsn menighetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307178 | side = }}</ref> Også [[Hidra kirke|Hidra]], [[Rødøy kirke|Rødøy]] og [[Hemnes kirke|Hemnes]] kirker har tverrarmer eller korsform i kombinasjon med åttekant. Den store [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] kombinerer også åttekantformen og [[korskirke|korsformen]].

[[Samnanger kirke]] er en langkirke med [[basilika]]preg. Sideskipene har avkuttede hjørner slik at bygget samtidig får et åttekantet grunnplan.<ref>[http://digitaltfortalt.no/things/kyrkja-p-dland/H-DF/DF.1427?subjects=%22kyrkjer%22&search_context=1&pos=17&count=28 Kyrkja på Ådland]; digitaltfortalt.no, lest på nett 14.8.2013.</ref> De avkuttede hjørnene har gjort det mulig å oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden. Ifølge Lidén er åttekantformen i Samnanger valgt av byggetekniske grunner.<ref name=":1">{{Kilde www|forfatter=Hans-Emil Lidén|tittel = Samnanger kirke - Norges Kirker|url = http://norgeskirker.no/wiki/Samnanger_kirke|verk = norgeskirker.no|besøksdato = 2015-12-01}}</ref>
[[Fil:Sør-Fron kirke 1.JPG|mini|høyre|Sør-Fron kirke på Hundorp er en av de få i stein. Klokkene henger i et terningformet hus i takrytteren midt på bygget. Taket er valmet og har den svake knekken som stort sett bare oktogonale kirker har]]

=== Tårn og tak ===
Noen åttekantkirker har klokkene i takrytter midt over skipet. Taket over skipet kan være utformet som et [[telttak]] med fall i alle retninger, som Grytten kirke. Gamle [[Vrådal kirke]] hadde også slik takrytter og klokkene ble betjent med en snor som hang ned i midtgangen. I Stordal gamle kirke går også et tau fra klokkene gjennom himlingen til midtgangen. Andre har tårnet for enden av skipet og sammenbygget med våpenhuset, for eksempel [[Røros kirke]].

Den åttekantede formen på skipet kan gi stor avstand mellom ytterveggene som i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]]. Blant annet i [[Stordal gamle kirke]], i [[Norddal kirke]]<ref name=":0" /> og i Dolstad kirke<ref name="Dolstad" /> understøttes tak og tårn av søyler som går ned i kirkerommet. [[Domenico Erdmann]] beskrev Tresfjord kirke som teltarkitektur der tempelteltet børes av fire søyler.<ref name="Eidhamar" />

[[Tangen kirke (Stange)|Tangen kirke]] har en form for kuppel eller krone på toppen av telttaket og denne bæres av åtte søyler i kirkerommet. I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500&nbsp;m<sup>2</sup> uten søyler.<ref>Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.</ref> Lønset kirke har et spenn på opp mot 15 meter uten støtte av søyler.<ref name="Vreim1939" /> Gamle Vrådal kirke hadde heller ikke søyler.

[[Mansardtak]] har vært brukt, blant annet på Sør-Fron kirke.<ref>{{Kilde www|tittel = Barokken i Norge|url = http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|verk = Universitetet i Stavanger|besøksdato = 2015-12-03|arkiv-dato = 2015-12-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208081219/http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|url-status=død}}</ref> [[Valmtak]] finnes blant annet på Tynset kirke. Takformen med et lite knekk mellom den bratteste nederste flaten og den litt slakere øverste mot møne eller takrytter er sjelden i Norge og stort sett bare brukt på oktogonale kirker. Eksempler på kirker med slik knekk på takflaten er Røros, Sør-Fron, Klæbu og Støren.<ref name="Hosar1992" />

=== Stil ===
[[Harry Fett]] omtaler i ''Norsk kunsthistorie'' den oktogonal kirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en god og høytidelig romvirkning:
{{Sitat|Klassicismens egentlige kirkeform blev imidlertid den ottekantede kirke, snart ovalt utstrakt, snart som markeret centralanlæg. Her skaptes en ny grundplan, som i mange retninger maa sies at være en betydelig kunstnerisk erobring og som i vort land har efterlatt sig en række interessante arbeider. Slik som denne grundplan har slaat an i vort folk kan den sies at være blit helt national. Her er selvstændig til vort træmateriale overfært europæiske tanker og her er skapt verker som maa regnes til virkelig helt monumentale indsatser i vor arkitektur. Som vore stavkirker i middelalderen blev en fri utfoldelse av vor gamle reisverksteknik med en fast og sterk konstruktion, saa blev disse svære tømmerkirker monumenter over vor laftebygningskunst med en følelse for rummets værdighet, høihet og helt, som var klassicismens egen. Denne indsats er ikke paa langt nær tilstrækkelig værdsat eller blit ordentlig undersøkt.|Harry Fett (1927)<ref name="Fett" />}}

De oktogonale kirkene er oppført i ulike perioder og er utformet i ulike stilretninger. For eksempel ble de tre steinkirkene Sør-Fron, Røros og Vang oppført innenfor en relativt kort periode og med Svend Aspås involvert. Ifølge Hosar har likevel stilidealene forandret seg tydelig i perioden for eksempel ved at Røroskirkens tunge og svulmende barokkformet interiøret er erstattet av [[nyklassisisme]]ns og [[louis-seize-stil]]ens slankere og enklere former i Sør-Fron. Nyklassisismen preget også Vang kirke.<ref name="Hosar1992" /> Andre eksempler er Flekkefjord kirke (1833) som regnes som et godt eksempel på [[empire]]stil.<ref name=":2" />

Mo kirke i Nord-Odal (1864) omtales som nygotikk. Klæbu kirke (1790) omtales som senbarokk med Louis-seize, mens Hospitalskirken (1705) betegnes som barokk. Rasmussen omtaler [[Otterøy kirke]] (1858) og Tangen kirke (1861) som eksempler på «stavkirkestil».<ref name=":4">{{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=|isbn=82-7527-022-7}}</ref> En av Grosch' typetegning av trekirke er åttekantet med stavkirkepreg, blant annet med tårn strukket i høyden,<ref name="Eldal" /> og tidligere [[Kirkenes kirke]] (1862) hadde Grosch gitt et stavkirkeinspirert tårn.<ref name="Hage" />