Redigerer Oksygen (avsnitt)

== Historie ==
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige|svenske]] [[farmasøyt]]en [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen til [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp [[kvikksølv]]oksid.

Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.

Gassen er navngitt av [[Antoine Lavoisier]], etter Priestleys utgivelse i 1775, fra [[gresk språk|greske]] ὀξύς (''oxys'' «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen til det tidligere norske navnet på oksygen, '''surstoff'''.<ref name="Pedersen (2018)"/> I Danmark laget [[Hans Christian Ørsted]] et eget navn, '''ilt''', avledet av ordet ''ild''.

[[Fil:Electron shell 008 Oxygen.svg|miniatyr|venstre|Oksygenatomets [[elektronskall]].]]