Redigerer Oksalsyre (avsnitt)

== Akutt giftighet ==
Fordi oksalsyre er en av de sterkeste organiske syrene fører den til etseskader på hud, slimhinner og øyne. Siden mennesker ikke forbrenner oksalsyren eller dens salter og ikke har noen mekanismer for å bryte den ned, må den skilles ut av kroppen.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

Oksalsyre er moderat giftig for mennesker. Den laveste dødelige dosen for mennesker som er publisert gjelder en kvinne som hadde inntatt 600 [[milligram|mg]] per [[kilogram|kg]] kroppsvekt.<ref name="oksalsyre_ld50" /> [[Gjøkesyre]] kan inneholde inntil 1,3 prosent oksalsyre. Et eldre bokverk basert på kriminaltekniske undersøkelser oppgir doser tilsvarende 15–30&nbsp;gram som dødelige.<ref name="Webster_1930"/>

Et annet tilfelle gjelder en 53 år gammel mann som lagde suppe av omkring 500 gram blader av [[krushøymol]] (''Rumex crispus''). Mannen hadde andre helseproblemer som kan ha forverret sykdomsbildet. Det oppgis at han [[tobakksrøyking|røykte]], drakk alt for mye [[etanol|alkohol]] og hadde [[diabetes]]. Suppen inneholdt mellom 6–8 [[gram|g]] oksalsyre, og det forårsaket en dødelig forgiftning.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 302}}

Følgende tre virkninger er årsak til oksalsyrens giftighet: Oksalsyrens surhet påvirker [[blod]]ets [[pH]], noe som kan resultere i [[acidose]]. Oksalsyren [[redoksreaksjon|reagerer kjemisk]] med stoffer i kroppen. Mottiltak mot acidose innebærer å føre inn basisk [[natron|natriumbikarbonat]] i blodet for å motvirke surhetsgraden.

Det dannes [[kalsiumoksalat]] i [[Nyre#Nefron|tubuli]] i [[nyre]]ne. Disse uløselige krystallene av kalsiumoksalat skader tubuliene, og kan gi andre vevsskader i nyrene med fare for nyresvikt.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

Ioner av kalsium (Ca<sup>2+</sup>) er viktig for å opprettholde [[aksjonspotensial]]e til [[nevron|nerve–]] og [[muskelcelle]]r. Når oksalsyre binder for mye kalsium fra blodet i nyrene som kalsiumoksalat, hindres nervesignaler til viktige muskler i kroppen, deriblant hjertet. Lammelser i hjertemuskelen innebærer akutt livsfare.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

=== Langvarige konsekvenser ===

Små krystaller av kalsiumoksalat dannes i nyrene og kan samles opp i nyrebekkenet. Med tiden kan krystallene danne [[nyrestein]].{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Av 2961 pasienter som opplevde symptomer på nyrestein for første gang, ble det fjernet og analysert 1&nbsp;508 nyresteiner.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} 76 % av de undersøkte steinene besto hovedsakelig av kalsiumoksalat.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} Denne typen nyrestein gav dessuten størst risiko for tilbakefall.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} For høye nivåer av oksalater i blodet kan felles ut i leddene.{{Sfn|Lorenz, Michet, Milliner og Lieske (2013)}} Hvis disse krystallene over tid avleires i leddflaten kan de føre til tilstander som minner om [[artrose]] (slitasjegikt).{{Sfn|Lorenz, Michet, Milliner og Lieske (2013)}}

=== Mottiltak ===
Det viktigste mottiltaket en kan gjøre mot akutt oksalsyreforgiftning via planter, er å tilsette noe som inneholder vannløselige kalsiumioner.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Melk]], [[kritt]] eller kalktabletter vil føre til at oksalsyren i magen binder seg med kalsiumet til kalsiumoksalat. Da vil det meste av oksalsyren skilles ut via [[avføring]]en.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

Inntak av betydelige mengder oksalater, oksalsyre eller stoffer som omdannes til disse i kroppen kan kreve [[magepumpes|pumping]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Væsken som tilføres magen under behandling kan inneholde 1 % [[kaliumpermaganat]] og kalsiumsalter som f.eks. 1 % [[kalsiumglukonat]], [[kalsiumlaktat]] og/eller [[kalsiumklorid]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Helst sammen med [[aktivt kull]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

Som forebyggende tiltak mot kalsiummangel i blodet, injiseres en kalsiumløsning direkte.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Det gis mye væske mens nyrefunksjonen kontrolleres, [[diurese]] induseres med [[furosemid]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} I tilfelle nyresvikt må må [[dialyse]]behandling gis. Acidose kontrolleres med [[natron|natriumbikarbonat]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Det gis [[diazepam]] ved [[spasme]]r.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Intubasjon]] av pasienten, og ekstra [[oksygen]] kan bli nødvendig i alvorlige tilfeller.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}

Hvis oksalater kommer i kontakt med [[øye|øyne]] eller [[hud]], vaskes det med [[polyetylenglykol]] eller [[vann]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Om det dannes [[blemme]]r, på huden vil [[kortisol]]holdige [[krem (kosmetikk)|krem]]er påføres og dekkes med steril [[bomull]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Nekrose]] i slimhinner behandles med [[glykokortisol]], [[antihistaminer]] og eventuelt antimikrobielle midler.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Lokalbedøvende milder brukes mot smerter.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}}