Redigerer Okeanos (avsnitt)

== Urstrømmen ==
Antikkens grekere og senere romerne forstilte seg at Okeanos symboliserte havstrømmen ved ekvator som fløt inn i den bebodde hemisfære (οἰκουμένη, ''oikoumene'').<ref name="Cosmology">Stecchini: [https://web.archive.org/web/20171029113455/http://www.metrum.org/mapping/cosmol.htm ''Ancient Cosmology''] (Internet Archive)</ref> Denne verden var personifisert som en titan, en sønn av Uranos og Gaia. På hellenistiske og romerske mosaikkbilder ble han ofte framstilt som torsoen av en muskulær mann med et langt skjegg og horn (ofte representert som klørne på en krabbe), og den andre enden av kroppen var enden av en sammenslynget slange, tilsvarende som med [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]].

På en fragmentert arkaisk beholder som er datert til rundt 580 f.Kr. og i dag oppbevart av [[British Museum]],<ref>British Museum 1971.11-1.1: [http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/greece/the_myth_of_the_trojan_war/the_wedding_of_peleus_and_thet.aspx «The wedding of Peleus and Thetis»]</ref> er det en framstilling av gudene som ankommer [[Pelevs]] og havnymfen [[Thetis]], er Okeanos representert med en fiskehale, en fisk i den ene hånden og en [[Slange (symbol)|slange]] i den andre. Disse representerer henholdsvis gaver i form av egenskaper som gavmildhet og profeti. En del forskere har spekulert i om han opprinnelig representerte alt saltvann, inkludert [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]], de to største havene som var kjent for antikkens grekere, men etter hvert som geografisk kunnskap ble mer nøyaktig synes det som om Okeanos kom til å representere fremmede og langt mer ukjente hav mens en nyere guddom som [[Poseidon]] ble oppfattet som herskeren over Middelhavet.

Okeanos' make var hans søster [[Tethys]], og fra deres forening kom havnymfene, også kjent som de 3000 okeanidene, og representerte alle elver i verden, vannkilder og innsjøer.<ref>Den senklassiske poeten [[Nonnos]] nevner «Limnai [innsjøer], Okeanos' flytende døtre», Nonnos: ''Dionysiaka'' 6.352</ref> Fra den opphavelige titanen [[Kronos]] oppsto [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]], og [[Hera]] nevnes to ganger i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', om hennes påtenkte reise:

:''«Vit at jeg akter å gå til jordriks ytterste grenser.''
:''Tetys, vår mor, vil jeg se, og Okeanos, gudenes opphav,...»''<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 14, 200 og 244; i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 239</ref>

I de fleste variasjoner av ''Titanomachía'' (Τιτανομαχία; «titanenes kamp»), krigen mellom titanene og olymperne, tok Okeanos sammen med Promethevs og Temis, ikke side med de andre titanene, men trakk seg isteden fra konflikten. De fleste framstillingene av myten nektet Okeanos også å delta i Kronos opprør mot deres far Uranos.