Redigerer Odvar Nordli (avsnitt)

== Liv og virke==
Nordli var fra [[Tangen (Stange)|Tangen]] i [[Stange]] kommune i [[Hedmark]] og var utdannet [[revisor]]. Han tjenestegjorde som ung i [[Tysklandsbrigaden]], og arbeidet med kommunal revisjon inntil han ble fulltidspolitiker. 

Han ble engasjert i lokalpolitikken i Stange, der han kom inn i kommunestyret som 23-åring og ble varaordfører med det samme (til 1961).

Han var [[stortingsrepresentant]] fra 1961 til 1985, etter to perioder som vararepresentant. Han var [[parlamentarisk leder]] for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973&ndash;1976 og Stortingets visepresident 1981–1985.

===Statsminister===
[[Fil:Aankomst Noorse premier Nordli op Schiphol Den Uyl met Nordli - NA - 928-8220.jpg|mini|left|Nordli besøker den nederlandske statsministeren i Nederland [[Joop den Uyl]] i oktober 1976.]]
Odvar Nordli ble statsminister den 15. januar 1976 og ledet ''[[Odvar Nordlis regjering]]'' til den 4. februar 1981 da [[Gro Harlem Brundtland]] overtok. Odvar Nordli ble den første statsministeren som merket at Norge var blitt en oljenasjon og som fikk oljeinntekter inn i [[statsbudsjettet]]. Men han måtte også stri med omstridte saker som [[dobbeltvedtaket]] om NATO; [[Alta-konflikten|utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget]]; og den såkalte [[Volvo-avtalen]], hvor svenske myndigheter foreslo at Norge skulle bli deleier i Volvo, mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet. I sin siste periode på Stortinget, fra 1981, var han leder av ''Innlandsutvalget''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Næringslivets utviklingsmuligheter i innlandet | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070804028 }} NOU 1983:21</ref>

I 1981 fratrådte Nordli statsministerposten av helsegrunner; han led av [[klasehodepine]].<ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/nordli-ikke-dramatiser-sykdommen/a/27427/</ref>

Som et merkelig unntak for Arbeiderpartiets statsministre var han aldri partiformann;  det var på den tiden [[Reiulf Steen]]. [[Trygve Bratteli]] var hans forgjenger på statsministerposten, og etterfølgeren var [[Gro Harlem Brundtland]].

===Senere virke===
Nordli ble våren 1981 utnevnt til [[Liste over Hedmarks fylkesmenn|fylkesmann i Hedmark]]. Da han søkte ble det spekulert i om forgjengeren [[Annfinn Lund]] søkte seg bort fra fylkesmannsjobben for å gi rom for Nordli.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1981 | tittel = Hamar Arbeiderblad 1981.01.30 |  url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19810130_57_25_1 | side =10 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1981 | tittel = Østlendingen 1981.02.21 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19810221_81_44_1 | side = 17}}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1981 | tittel = Østlendingen 1981.04.27 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19810427_81_95_1 | side =4 }}</ref> Kontorsjef [[Kåre Bakke]] var konstituert fylkesmann i fire år,<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1981 | tittel = Oppland Arbeiderblad 1981.08.08 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810808_58_181_1 | side = 6}}</ref> og Nordli tiltrådte embetet i 1985 og hadde det til han gikk av med pensjon i 1993. 

Han var medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] 1. januar 1985 – 31. desember 1996. 

Odvar Nordli ble utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[St. Olavs Orden]] i 1994 for samfunnsnyttig virke.