Redigerer
Odfjell SE
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Odfjell er blant de eldste eksisterende rederiene i Bergen. Røttene går tilbake til [[1890]], da kaptein Berent Daniel Olsen flyttet til Bergen for å ta del i shippingindustrien. Det første familieselskapet ble registrert 17. november 1914<ref>{{Kilde www|url=https://www.odfjell.com/about/our-stories/odfjell-110-years-a-look-back-with-dan-odfjell/|tittel=Odfjell 110 years: A look back with Dan Odfjell|besøksdato=2025-07-08|språk=en-US|verk=www.odfjell.com}}</ref> av Olsens sønner, [[Fredrik Odfjell|Fredrik]], [[Abraham Odfjell|Abraham]] og [[Andreas Odfjell]]. Som sin logo brukte brødrene Odfjell tre ringer i rødt, blått og gult, som representerte hver av de tre. Fredrik og Abraham innlemmet det felles skipsforvaltningsselskapet AS Rederiet Odfjell i april 1915, og i 1917 overtok brødrene rederiet AS DS Storli. === Odfjell under andre verdenskrig === Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Odfjell en flåte på syv skip. [[Norge under andre verdenskrig|Den tyske okkupasjonen]] av Norge delte flåten i to: de tre skipene i nasjonalt farvann ble beordret til å betjene tyske passasjerer, mens de fire skipene i internasjonalt farvann ble styrt av [[Nortraship]] (The Norwegian Shipping and Trade Mission) som ble opprettet i 1940 for å administrere den norske handelsflåten utenfor tyskstyrte områder. To av de tre skipene i hjemmeflåten gikk tapt, mens tre av de fire skipene i Nortraship-flåten kom uskadet gjennom krigen. === 1945–1969 === Fredrik og Abraham Odfjell døde i hhv. 1950 og 1960. Deres sønner, Bernt Daniel Odfjell og Johan Odvar Odfjell, overtok selskapet. I løpet av 1950-årene gikk Odfjell i to retninger: generell cargo trading og drift av små tankskip. De sistnevnte skipene ble gradvis mer spesialiserte og i stand til å frakte [[svovelsyre]]. I løpet av 1960-tallet foretok selskapet en strategisk reposisjonering ved å utvide kjemikalietankvirksomheten. MT Lind var Odfjells mest betydningsfulle skip i denne perioden. Fartøyet ble bygget for Odfjell av [[Kværner Stord|Stord Verft]] og var verdens første spesialbygde rustfrie tankskip i [[stål]]. I løpet av denne perioden skiftet selskapet fokus fra generelle lasteskip til spesialbygde, mindre kjemikalietankskip. Odfjell gikk også inn i nye markeder: tankterminaler og offshore [[Borerigg|borerigger]]. I 1963 startet Odfjell sin egen befraktningsavdeling, Minde Chartering, som var et viktig skritt mot å gjøre Odfjell til et fullt integrert rederi. I 1969 åpnet Odfjell sin første tankterminal, TAGSA-terminalen i [[Buenos Aires]] i [[Argentina]]. === 1970–1989 === Etter [[OPEC|OPECs]] oljeembargo i [[1973]] forverret den økonomiske situasjonen i shippingindustrien seg dramatisk. Veletablerte rederier gikk under, og råoljetankskip ble et vanlig syn i mange norske fjorder. Situasjonen var også turbulent for Odfjell, men etter å ha etablert en lønnsom nisje i kjemikaliemarkedet ble ikke selskapet like hardt rammet som rederier i andre bransjer. Siden det var nesten umulig å konvertere andre typer skip til kjemikalietankskip på grunn av nye strenge reguleringsregimer, ble kjemikalietankmarkedet i stor grad spart. I 1979 besluttet familien Odfjell å splitte selskapet i to. Delingen ble offisielt gjennomført 1. mars 1980. [[Bernt Daniel Odfjell (1908–2009)|Bernt Daniel Odfjell]] og sønnen [[Dan Odfjell]] overtok terminalvirksomheten og deep-sea kjemikalietankflåten, med Skibsaksjeselskapet Storli som hovedvirksomhet. [[Johan Odvar Odfjell]] og hans sønn [[Abraham Odfjell (1942)|Abraham Odfjell]] overtok de små tankskipene - senere kjent som Jo Tankers - og offshore-riggvirksomheten gjennom Odfjell ''Drilling and Consulting Company'' (ODCC). Delingen mellom familien og de utfordrende markedsforholdene på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet førte til at selskapet ble betydelig mindre og i større grad økonomisk belastet. For å gjenvinne en ledende posisjon innen kjemikalietankskip ble det strategiske fokuset satt på konsolidering og vekst. Selskapet samarbeidet med [[Westfal-Larsen]], en ny tankterminal i [[Houston]] i [[Texas]] ble bygget, og selskapet investerte i nye ordrer og oppkjøp av brukt [[tonnasje]]. For å finansiere disse investeringene ble Skibsaksjeselskapet Storli [[børsnotering|børsnotert]] på [[Oslo Børs]] i 1986. === 1990–2018 === I løpet av 1990-tallet fortsatte selskapet å ekspandere. ''National Chemical Carriers'' (NCC) i [[Saudi-Arabia]] erstattet Westfal-Larsen som kjemikalietankpartner. Selskapet trådte inn i det asiatiske tankmarkedet og ble en aktør i de regionale ''short-sea'' markedene i Asia og Amerika. I februar 1998 endret selskapet navn fra S/A Storli til Odfjell ASA, med implementeringen av dagens selskapslogo. Den originale logoen med tre ringer blir beholdt som skipenes baumerke. Utvidelsen fortsatte inn i det nye årtusenet. I år 2000 annonserte Odfjell fusjonen mellom Odfjell Tankers og Seachem, og tilførte 20 nye skip til flåten. På dette tidspunktet var Odfjell verdens nest største operatør av kjemikalietankskip, Seachem den fjerde. Senere samme år kjøpte Odfjell Botlek Tank Terminal i [[Rotterdam]] og omdøpte den til Odfjell Terminals (Rotterdam). Deretter økte engasjementet i tankterminaler raskt. I 2012 gikk Odfjell også inn i transport av gass gjennom et oppkjøp av to 9 000 cbm LPG/Etylene-skip. I 2015 fikk Odfjell SE ny sjef, danske Kristian Mørch som hadde sittet i styret fra 2014. «''Ethvert selskap som finner ut at de kan spare 100 millioner dollar i året, har ventet for lenge med å gjøre det,''» uttalte han. Beløpet skulle spares inn årlig, innen 2016. Antall norske sjøfolk i Odfjell var redusert fra 232 i 2016 til 165 i 2015; på rederiets kontor i Bergen var 87 stillinger fjernet, og antallet norske sjøfolk skulle reduseres, etter at Odfjell i mange år hadde vært norske sjøfolks største [[arbeidsgiver]] i utenriksflåten.<ref>Marit Holm: «Danske skal filleriste Odfjell», ''[[Bergens Tidende]]'' 7. september 2015</ref> I 2017 solgte selskapet sin eierandel i Exir Chemical Terminal og Oiltanking Odfjell Terminal Singapore Pte Ltd, og i 2018 ble også tankterminalen i Rotterdam solgt. Flere nybyggingskontrakter på skip inngått, og selskapet inngikk poolavtaler med andre shippingaktører. Med dette fornyet Odfjell store deler av sin flåte, og selskapet opererer i dag en av verdens største og mest energivennlige flåter av kjemikalietankskip. === 2019–2024 === I 2019<ref>https://st-484u2x1fcj.nf.cdn.netflexapp.com/1585054213/annual-report-2019-odfjell-se.pdf</ref> gjennomgikk Odfjell SE en betydelig fornyelse av flåten, utvidet sin markedsposisjon og styrket sin finansielle situasjon. Selskapet tok levering av verdens fire største kjemikalietankere i rustfritt stål i Hudong-klassen, og solgte sin eierandel i terminalen i Jiangyin, Kina. Odfjell signerte FNs bærekraftige havprinsipper og ble medlem av Getting to Zero-koalisjonen som en del av sitt miljøengasjement. I 2020<ref>https://st-484u2x1fcj.nf.cdn.netflexapp.com/1616608924/2020-annual-report-odfjell-se.pdf</ref>, med grunnlag i de gode økonomiske resultatene fra 2019, høstet Odfjell fordeler av en fornyet og mer effektiv kjemikalietankerflåte, fortsatt forbedring i Odfjell Terminals og et fortsatt sterkt marked. Selskapet satte ambisiøse mål innen klima og mangfold, utnevnte sin første bærekraftsdirektør og knyttet bærekraftsmål til finansielle instrumenter. Odfjell reduserte sitt karbonavtrykk og fortsatte arbeidet mot avkarbonisering. Til tross for [[Koronaviruspandemien|COVID-19-pandemien]], leverte selskapet forbedrede resultater og opprettholdt sterke prestasjoner innen drift og sikkerhet. I 2021 <ref>https://st-484u2x1fcj.nf.cdn.netflexapp.com/1649415710/2021-annual-report-odfjell-se.pdf</ref>fortsatte pandemien å påvirke driften, og forårsaket betydelige forstyrrelser i forsyningskjeder som rammet kjemiske eksportvarer fra USA. Dette førte til nedgang i det amerikanske kjemikalietankermarkedet, men økt etterspørsel etter asiatiske kjemikalieeksportvarer førte til vekst i handelsvolum og fraktrater. Samme år trakk Odfjell seg ut av gasssegmentet og kortdistansefrakt i Asia, og konsentrerte seg i stedet om dyphavsfrakt. Selskapet ble også det første i shippingindustrien til å utstede et bærekraftkoblet obligasjonslån<ref>https://www.odfjell.com/about/our-stories/background-sustainability-linked-bond/</ref>. Til tross for fortsatt global usikkerhet i 2022<ref>https://st-484u2x1fcj.nf.cdn.netflexapp.com/1680010279/odfjell-se-annual-report-2022.pdf</ref>, opplevde Odfjell positiv markedsutvikling. Den innledende optimismen om en post-pandemisk oppgang ble forstyrret av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]] i februar. Kjemikalietankermarkedet viste seg likevel robust. Odfjell investerte videre i digitale løsninger og bærekraftstiltak, og utvidet terminalvirksomheten i [[Houston]] og [[Antwerpen]]. I 2023<ref>https://st-484u2x1fcj.nf.cdn.netflexapp.com/1711461833/annual-report-2023-odfjell-se.pdf</ref> nådde Odfjell et nytt klimatiltak da selskapet rapporterte en 50 % reduksjon i karbonintensiteten sammenlignet med [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen|IMO]] sitt referansenivå fra 2008<ref>https://www.imo.org/en/MediaCentre/HotTopics/Pages/Reducing-greenhouse-gas-emissions-from-ships.aspx</ref>. Mot slutten av året besluttet Odfjell å omdirigere alle skip som følge av [[Houthiene|Houthi-angrep]] på handelsfartøy i [[Rødehavet]], med hensyn til sikkerheten for mannskap og skip. I 2024<ref>https://reports.odfjell.com/reports/annual-review-2024</ref> markerte Odfjell sitt 110-årsjubileum med rekordresultater og flere viktige milepæler. Selskapet fortsatte å modernisere kjemikalietankerflåten og tok inn fire nybygg på langtidsbefraktning, i tillegg til å overta eierskapet til en tidligere innleid supersegregator. Ved årets slutt hadde Odfjell 18 kjemikalietankere i bestilling – rundt 16 % av den globale ordreboken innen sitt segment. To av disse skulle eies av Odfjell selv, mens resten var sikret gjennom langtidskontrakter. Fire av fartøyene skulle leveres i 2025. Odfjell rapporterte en forbedring på 52,7 % i sitt gjennomsnittlige Annual Efficiency Ratio (AER) sammenlignet med 2008-nivået, som følge av investeringer i vedlikehold, oppgraderinger og ny teknologi for å redusere karbonintensitet. I møte med økende globale risikofaktorer – som cybertrusler, hybrid krigføring, økningen i skyggeflåter og klimaendringer – bekreftet Odfjell sitt fokus på sikkerhet, operasjonell dyktighet og energieffektiv drift. === 2025 og fremover === I starten av 2025 nådde Odfjell en ny milepæl innen bærekraftig shipping da kjemikalietankeren ''Bow Olympus'' krysset Atlanterhavet ved hjelp av vindturbinteknologi ([[ESeil fra Bound4blue|eSeil fra Bound4blue]]). På returreisen ble fartøyet bunkret med sertifisert 100 % bærekraftig biodrivstoff. Denne kombinasjonen representerte et viktig steg i Odfjells overgang mot netto nullutslipp i dyphavsfart. Konsernsjef [[Harald Fotland]] uttalte at globale utfordringer også gir nye muligheter. Tørke i [[Panamakanalen]] førte for eksempel til økte rater i spotmarkedet. Han fremhevet at klimarisiko driver innovasjon i bransjen. Odfjell forbereder nå sitt første fartøy med sugeseilsteknologi og utforsker alternative drivstoff og ny teknologi. Selskapet skal også videreutvikle sin digitaliseringsstrategi, vurdere bruk av kunstig intelligens og styrke beredskapen mot cybertrusler. [https://www.odfjell.com/about/our-stories/odfjell-in-its-110th-year-a-historically-strong-year/ Geopolitiske forhold vil trolig prege markedet i 2025], særlig med det kommende [[Presidentvalget i USA 2024|presidentvalget i USA]]. En ny periode med [[Donald Trump|Trump]] kan føre til økt proteksjonisme, nye handelshindringer – særlig mot Kina – og vedvarende sanksjoner mot Iran. Kinas økonomiske utvikling, i lys av demografisk stagnasjon, vil også ha stor betydning for global handel. Redusert amerikansk kjemisk eksport til Kina kan kompenseres gjennom lengre transportstrekninger til alternative markeder, slik man så etter sanksjonene mot Russland endret handelsmønstre mellom Europa, Amerika, Midtøsten og Asia.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter