Redigerer Oddernes kirke (avsnitt)

==Historie==
En [[runestein]] som opprinnelig stod på kirkegården, forteller at området har vært sentralt for lokalsamfunnet også lenger tilbake i tid med sin henvisning til [[Olav den hellige]]. Funn i gravhauger i området vitner om bosetting helt tilbake til [[400]] e.Kr. Det er også antatt at det lå en [[kongsgård]] på Oddernes allerede før [[800]]. [[Oddernessteinen]] står nå inne i våpenhuset.

Sør for der runesteinen sto frem til 1990, støtte graveren Petter Foss på seks forseggjorte, steinsatte groper på om lag en meter i tverrmål. Ut fra hans beskrivelse er det antatt at det er [[kokegrop]]er han fant. De var fortsatt fulle av [[trekull]], og han fylte opp en sekk og tok den med seg hjem til sin kone! Gropene fra 1907-utgravningen lå på nesten to meters dyp. Senere ble det funnet 25 groper i forbindelse med kirkegårdsutvidelsen i begynnelsen av 1960-årene, og da det ble satt opp nytt menighetshus i 1971–72 ble det avdekket ytterligere ca. 250 groper.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2006/11/blot-p-oddernes.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Blot på Oddernes?», ''Arkeologi i Nord</ref>

Dokumenter fra [[middelalderen]], utgitt i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', forteller mer om Oddernes kirke og dens historie. Et brev fra 1344 viser at presten på Oddernes da var [[sira Eirik]].

En rekke skinnbrev fra perioden 1416-1444 viser at presten i Oddernes kirke på den tiden var sira Svein Herleiksson. Han eide bl.a. gårdene Øresland og Kvannes i [[Høvåg]]. Ett av brevene forteller at Svein ble slått «''eit lemsterhog j [[hode|hofwdhet]]''» av en viss Torbjørn Lokk, mens et annet viser at Herleiksson ble tilgitt av en viss Eivind Taraldsson for å ha drept sønnen hans. 
I Svein Herleikssons tid, nærmere bestemt i 1429, ble det bestemt av [[biskop]] Audun av Stavanger at [[tienden]] fra bl.a. Oddernes sogn skulle gå direkte til St. Mikaels alter i domkirken i [[Stavanger]]. 

I [[1630-årene]] ble kirken forlenget med 8 meter etter at [[Christian IV]] hadde gitt en gave på 100 [[riksdaler]] til formålet, etter sitt besøk i 1635. Det ble brukt mer enn 200 riksdaler til betydelige reparasjonsarbeider i årene 1642–44. I [[1699]] fikk kirken klokketårn. Det er tre klokker i tårnet, der den eldste er fra 1200-tallet.