Redigerer Oddernes (avsnitt)

==Historikk==
Områdene [[Flekkerøy]], [[Voie]], [[Møvig]], [[Vågsbygd]], [[Slettheia]], [[Lund (Kristiansand)|Lund]], [[Sødal]], [[Kongsgård]], [[Gimlekollen]], [[Strai]], [[Mosby]] og [[Justnes]] tilhørte alle Oddernes. Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75&nbsp;km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes tillagt Kristiansand.

Oddernes hadde stor befolkningsvekst rundt midten av 1960-tallet. Fra 1930 til 1960 var økningen 244%, størst i vest, i Vågsbygd. Dette skyldtes økningen i antall ansatte i industriselskapene Fiskaa Verk, [[Falconbridge]] og Lumber og tilhørende utbygging av boliger. Fra 1945 til 1960 ble det reist 1&nbsp;800 boliger i Vågsbygd.

Oddernes kommune hadde åtte skolekretser: Flekkerøy, Vågsbygd, Ytre og Øvre Torridal, Lund/Lahelle (til 1921), Oddernes, Justnes og Drange (til 1894).

1. januar 1965 ble Oddernes og de to andre, omliggende kommunene, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk dermed et innbyggertall på vel 50 000. 18&nbsp;668 av disse ble overført fra Oddernes.<ref name="fvn.no"/>

Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom [[Otra]] og [[Topdalsfjorden]]. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. [[Freyasdal]], Valhalla og Lovisenlund.

Gamle dokumenter{{utdyp}} forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og  sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet [[Oddernes kongsgård|Oddernæs Kongsgaard]]. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning  fra daværende [[Lensherre]] [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] …»)

Ved [[Oddernes kirke]], en steinkirke fra omkring 1150, finnes en [[runer|runestein]] fra vikingtida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: '''ayintr × karþi × kirkiu × þesa'''  Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne.

Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: '''kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu''' Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.