Redigerer Odd Nansen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og sanger [[Eva Nansen|Eva Helene Sars]] (1858–1907). Familien  bodde  på [[Polhøgda]]. Etter [[examen artium]] ved [[Halling skole]] året før [[Olav V]], tok han arkitekteksamen i 1926 ved [[NTH]], der han i løpet av sitt virke ved [[Studentersamfundet i Trondhjem]] var med på flere [[UKErevyen|UKErevyer]], både som forfatter og skuespiller. Han var også teatersjef i [[Studentersamfundets Interne Teater]] i perioden 1922–1924.

Nansen skrev visa ''Hjemve'', også kjent som ''Æ e' fødd i Trondhjæm uti Sanden'' eller ''Trondhjæm, Trondhjæm at æ reist ifra dæ''<ref>{{Kilde www |url=http://skrift.no/sit/index.asp?lyd=Hjemve |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-13 |arkiv-dato=2020-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200713042516/http://www.skrift.no/sit/index.asp?lyd=Hjemve |url-status=yes }}</ref> til [[revy]]en ''Bing Bang'' i 1925.<ref>{{Kilde www |url=http://skrift.no/sit/index.asp?produksjon=1925_bing_bang |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-13 |arkiv-dato=2020-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200715204641/http://www.skrift.no/sit/index.asp?produksjon=1925_bing_bang |url-status=yes }}</ref>

Han giftet seg 1927 med Karen (Kari) Hirsch (1903–1985), datter av ingeniør Worm Darre [[Hirsch]] og hustru Signe [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]. Familien flyttet til USA, der han oppnådde en tredjeplass i en arkitektkonkurranse for beste [[flyplass]].{{hvor}} Da Fridtjof Nansen døde i 1930, vendte familien tilbake til Norge.

=== Arkitekt ===
Odd Nansen etablerte egen praksis i Oslo i 1931. Nansen var hovedarkitekt for [[Fornebu lufthavn]] fra starten til flyplassen sto ferdig. To av hans barn, arkitektene [[Eigil Nansen]] (1931–2017) og [[Siri Nansen Jemtland]],<ref>{{Kilde bok | forfatter = Lind, Idar | utgivelsesår = 1986 | tittel = Vår egen lille verden: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85 | isbn = 8299145805 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Studentersamfundet i Trondhjem | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408006 | side = }} </ref> arbeidet ved sin fars arkitektkontor i 1960-årene. Sistnevnte var arkitekt blant annet for det tidligere signalbygget til [[Siemens]] på [[Linderud]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/arkitektur/arkitektur/siri-jemtland/odd-nansen/ble-ikke-kreditert-for-sin-mest-kjente-bygning/7-1-mna4ub614z|tittel=Ble ikke kreditert for sin mest kjente bygning (+)|besøksdato=2023-11-20|dato=2023-11-17|fornavn=Kristiane|etternavn=Larssen|verk=www.dn.no}}</ref>. 

=== Andre verdenskrig ===
Odd Nansen tok over den humanitære arven fra faren, Fridtjof Nansen. I 1936 stiftet han [[Nansenhjelpen]] som hjalp mennesker på flukt fra Hitler-[[Tyskland]]. Hans innsats for å hjelpe [[jøder]] på flukt fra [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] forfølgelser har ført til at han er blitt sammenlignet med svenske [[Raoul Wallenberg]], som gjennom sitt arbeid i [[Budapest]] reddet mange tusen mennesker fra å bli [[Deportasjon|deportert]] og trolig drept.

Etter at [[Adolf Hitler]] overtok makten i januar 1933, kom jødeforfølgelsene i statlig regi. Odd Nansen stilte seg i spissen for å hjelpe jøder på flukt da [[Nygaardsvold-regjeringen]] var lunken, og [[fagbevegelsen]] strittet imot. Flere av de jødiske flyktningene Nansenhjelpen greide å hjelpe, var barn. [[Nina Grünfeldt]]s film ''[[Ninas barn]]''<ref>https://tv.nrk.no/program/KMTE30002113</ref> forteller disse barnas historie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nina Grünfeld med film og bok om en ukjent heltinne|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/KjRE/Nina-Grnfeld-med-film-og-bok-om-en-ukjent-heltinne|besøksdato=2017-11-23|språk=nb-NO}}</ref>

Nansen var med på å stifte [[Nasjonalhjelpen]] i 1940.

Under [[andre verdenskrig]] var han fange på [[Grini fangeleir|Grini]] og i [[Sachsenhausen]]. I fangetiden skrev han nesten hver dag [[dagbok]] med tynn blyantskrift på små lapper. Disse lappene ble smuglet ut av leirene og senere utgitt i tre bind. Dagbøkene ble bestselgere i Norge, og er oversatt til flere språk. En av Nansens medfanger i Sachsenhausen, pensjonert arkitekt Robert Bjørka, har fortalt om hvordan dagbøkene ble til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Feiret jul for å overleve i Sachsenhausen|url=http://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/julefeiring-for-a-overleve-1.666962|besøksdato=2017-11-23|språk=no}}</ref> I Sachsenhausen reddet han sammen med nordmennene Sven Roth, Per Roth og Per Græsli den lille gutten [[Thomas Buergenthal]] ("Tommy") som ble en fremstående jurist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1130021|tittel=«Gutten som ble reddet av nordmennene i konsentrasjonsleiren (1934–2023)»|besøksdato=2024-08-01|dato=2023-06-01|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072401033|tittel=Tommy|forfatter=Nansen, Odd|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1970}}</ref><ref>Buergenthal, T. (2009). ''A lucky child: A memoir of surviving Auschwitz as a young boy''. Hachette UK.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000024108|tittel=Nordmennene i Sachsenhausen|etternavn=Omdal|fornavn=Sven Egil|forlag=Kagge forlag|isbn=9788248933120|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

Mens Nansen satt internert på Grini, var han i flere måneder utplassert på tvangsarbeid med snøtunneler i Nord-Norge.<ref>Hauge, Tore og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum</ref>

Nansen ble sammen med andre norske fanger kjørt med [[de hvite bussene]] fra Sachsenhausen til [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]] 21. mars 1945. Nansen konstaterte at Neuengamme var en dødsleir, og mente at svensk [[Røde Kors]] ble ført bak lyset.{{klargjør}} [[Folke Bernadotte]] inspiserte selv leiren [[31. mars]] og ble orientert av den norske tillitsmannen [[Sverre Løberg]]. Senere kom det også svenske sykepleiere til sykestuen i leiren. Også danske Røde Kors arbeidet i leiren. Den første transporten med syke fra Neuengamme til Sverige gikk 9. april 1945. Nansen ble selv med bussene som gikk nordover mot Danmark 20. april.<ref>Nansen, Odd: Fra 22. august 1943 til 28. april 1945. Oslo: Dreyer, 1946</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen gjorde Nansen en omfattende innsats for å få Tyskland på fote igjen, blant annet med flere måneder lange ekspedisjoner til de utbombede områdene med mat og [[tran]]. Han var president i ''[[Én Verden]]'' 1947—56 og formann i [[Det Norske Flyktningeråd]].