Redigerer O-antifonene (avsnitt)

== Fortegnelse, plass og mening i liturgien ==
[[Fil:The Poissy Antiphonal, folio 30v.jpg|thumb|Antifonene ''O sapientia, O Adonai'' og''O radix Jesse'' i Poissy-antifonalet]]
Hver antifon begynner med et anrop av [[Kristus]], ved en benevnelse knyttet til ham:

* 17. desember: ''O Sapientia'' ([[Visdom]]).
* 18. desember: ''O adonai'' (Herren)
* 19. desember: ''O radix jesse'' ([[Isai|Jesse]] rot - Isais stubbe)
* 20. desember: ''O Clavis David'' ([[David]]s nøkkel)
* 21. desember: ''O Oriens'' (morgengry)
* 22. desember: ''O Rex Gentium'' (folkefyrste)
* 23. desember: ''O Emmanuel''.

I [[katolsk]] tradisjon er hver av disse sunget eller resitert ved [[vesper]]. Engelsk tradisjon lar sangene følge ''[[magnificat]]'' etter kveldsbønnen. I protestantiske land kan disse også benyttes etter kveldsbønn. Salmen «[[Å kom, å kom Emmanuel]]» er en lyrisk gjengivelse av disse antifonene. De første bokstavene lest baklengs danner et [[akrostikon]] av ordet ''Ero Cras'', som betyr 'Jeg skal være der i morgen' på [[latin]]. 

O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse. 

=== Opphav ===
Det er ikke lett å finne opphavet til desse antifonene. Noen mener at det tekstlige grunnlaget allerede er å finne hos [[Boëthius]]. Antifonene ble benyttet av [[benediktiner]]munkene i [[Fleury]]-klosteret, og de var i bruk i romersk liturgi på 700-tallet. Man kan slutte seg til at disse sangene var i bruk alt i den tidlige kirke. De benyttes for å bygge opp under [[advent]]stiden.