Redigerer Nylænde (avsnitt)

==Historie==

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Nylænde.jpg|thumb|''Nylænde'' 1. mars 1887, med et innlegg av [[Camilla Collett]]]]
På den første generalforsamlingen til Norsk Kvindesagsforening i 1884 var det allerede snakk om å opprette et tidsskrift. Utgivelsen av tidsskriftet kom ikke igang før i 1887 på grunn av interne uenigheter i foreningen. Stridens kjerne gjaldt om redaktøren skulle underlegges kontroll gjennom et redaksjonsutvalg, slik flere medlemmer av foreningen ønsket, eller om redaktøren skulle ha full redaksjonell frihet. Gina Krog hadde tidlig blitt utpekt som redaktør, og krevde denne fulle friheten. Krog vant tilslutt striden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/nylende.html|tittel=Bakgrunn|besøksdato=2018-05-07|verk=www.stemmerett.no}}</ref>

I 1886 ble foreningen tilbudt å overta utgivelsen av det lille tidsskriftet Den norske Kvinde, som utkom i Drøbak mellom 1884 og 1886. Foreningen ønsket ikke å overta tidsskriftet, og det falt derfor inn etter at utgivelsen av ''Nylænde'' ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|etternavn=Agerholt|fornavn=Anna Caspari|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=86|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norske tidsskrifter: bibliografi over periodiske tidsskrifter i Norge inntil 1920.|etternavn=Tveterås|fornavn=Harald L|utgiver=Universitetsbiblioteket i Oslo|år=1984|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=62|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== De første årene ===
Første utgave av ''Nylænde'' utkom 1. februar 1887. [[Erik Werenskiold]] var omslagstegner, og [[Jonas Lie]] bidro med et dikt til anledningen: 

<blockquote>''Det fremad klinger og frem vil gaa,''<br/>''en Verden af Længsler nu banker paa''<br/>''Aarhundredets Aand''<br/>''brød Kvindens Baand''<br/>''og foran os aner vi stort og vidt''<br/>''det Nylænde, Livet sig har stridt''<br/>''Frigjørelsens Arbeid gaar sent og tungt,''<br/>''men Kvindens Hjerte er friskt og ungt;''<br/>''naar to i Lag''<br/>''tar Livets Tag,''<br/>''skal Slægten nybygge – hun og han''<br/>''tilsammen rydde det nye Land.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nylænde|publikasjon=Nylænde|url=|dato=1. februar 1887|forfattere=Jonas Lie|via=Nasjonalbiblioteket|bind=1|hefte=1|sider=|sitat=}}</ref></blockquote>

Tidsskriftet hadde fra 1901 en vignett med en [[solsikke]]n, tegnet av [[Marie Hauge]]. Gina Krog innførte solsikken som symbol i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1894, etter forslag fra [[Aasta Hansteen]].<ref name=Hansteen1903>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde|kapittel=Solblomsten|forfatter=[[Aasta Hansteen]] | utgivelsessted = Kristiania | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155?page=171 | side =167–170 }}</ref> Solsikken ble tatt i bruk av de amerikanske stemmerettsforkjemperne [[Elizabeth Cady Stanton]] og [[Susan B. Anthony]] i 1860-årene og etablerte seg fra slutten av 1800-tallet som det internasjonale symbolet på kvinnesak og stemmerettskamp.

Tidsskriftet utkom hver fjortende dag. Innholdet var variert; det ble trykket bokanmeldelser, foredrag, samfunnskommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg og aktualitetsstoff. ''Nylænde'' var også en viktig kilde til meddelelser som angikk kvinnesaken, og oppdateringer om kvinnebevegelsen over hele verden. Tidsskriftet fungerte som et diskusjonsforum, hvor lesere kunne sende inn sine egne meninger og havne på trykk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/nylende.html|tittel=Bakgrunn|besøksdato=2018-05-07|verk=www.stemmerett.no}}</ref>

''Nylændes'' mottakelse var delt. Den politiske venstresiden var vennligstilt til kvinnesaken, og hyllet tidsskriftet. Den konservative pressen angrep både ''Nylænde'' og dets redaktør. [[Morgenbladet]] hevdet at innholdet var tåkete og uklart. Avisen fordømte også redaksjonen, som hadde tatt usedelig litteratur som [[Christian Krohg]]s ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'' inn i varmen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|etternavn=Agerholt|fornavn=Anna Caspari|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=90|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Personer som [[Camilla Collett]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Sigbjørn Obstfelder]] er bare noen av datidens store litterære skikkelser som bidro med tekster til ''Nylænde''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|etternavn=Agerholt|fornavn=Anna Caspari|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=89|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Gina Krog som utgiver 1893–1916 ===
[[Fil:Gina Krog by Asta Nørregaard.jpeg|miniatyr|Gina Krog]]
Striden mellom styret i Norsk Kvindesagsforening og Gina Krog ble aldri løst, og det ble gjort flere forsøk på å fjerne Krog fra redaktørstillingen. I 1893 ble Krog avsatt av styret, med den begrunnelsen at foreningen ikke hadde økonomi til å fortsette med utgivelsene av ''Nylænde''. På den tiden hadde tidsskriftet kun 420 abonnenter, men trengte det dobbelte. Krog ønsket ikke å legge ned ''Nylænde'', og tok personlig på seg utgivelsen av tidsskriftet.<ref name=":0" />

Krog var dypt engasjert i ''Nylænde'' og kalte tidsskriftet «mit smertens barn» da økonomien i redaksjonen gikk dårlig.<ref name=":0" /> Hennes engasjement for ''Nylænde'' viste seg senere også ved at hun fortsatte å sende nye utgaver til abonnenter som ikke lenger betalte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske kvinners liv og kamp|etternavn=Erichsen|fornavn=Bodil Chr|utgiver=Res Publica|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=76-78|kapittel=|sitat=}}</ref>

Krog holdt utgivelsene gående fram til sin død 14. april 1916.

===NKF som utgiver 1916–1927===
Etter Krogs død overlot hennes bror og arving, advokat [[Fredrik Arentz Krog]] (som også var enkemann etter da avdøde [[Cecilie Thoresen Krog]]), eierskapet til Norsk Kvindesagsforening og bad foreningen fortsette utgivelsen. ''Nylænde'' ble utgitt av NKF fra 1916 til 1927 med [[Fredrikke Mørck]] som redaktør.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|redaktør=Tveterås, Harald L.|tittel=Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920|utgivelsesår=1984|forlag=Universitetsbiblioteket i Oslo|utgivelsessted=Oslo|side=XVII|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800084}}</ref>