Redigerer Nykonservatisme (avsnitt)

== Historie ==
De første nykonservative var en liten gruppe av blant annet jødiske liberale intellektuelle som på 1960- og 1970-tallet ble stadig mer kritiske til venstresiden og det de mente var en manglende vilje til å satse på militæret. På 80-tallet var de fleste av dem blitt republikanere, og fant en forbundsfelle i president Ronald Reagan når det gjaldt å konfrontere Sovjetunionen aggressivt, og satse på opprustning.<ref name="Magasinet" />

Nykonservatismen oppsto opprinnelig blant [[Det demokratiske parti|demokratene]], der en krets rundt tidsskriftet ''[[Commentary]]'' ble stadig mer kritiske til det de opplevde som en venstredreiing i partiet i kjølvannet av borgerrettighetsbevegelsen og problemene i [[Vietnamkrigen|Vietnam]]. De opponerte mot president [[Lyndon B. Johnson]]s velferdspolitiske reformprogram, [[Great Society]]. Med valget av [[Jimmy Carter]] som presidentkandidat, en politiker denne fløyen oppfattet som en del av venstrefløyen, søkte stadig flere seg i retning av Det republikanske parti, og under Reagans første presidentperiode gikk de fleste over. Begrepet ble opprinnelig benyttet av motstanderne, som betegnet dem som nye konservative, i motsetning til de gamle konservative i Det republikanske parti, men begrepet ble etter hvert overtatt av bevegelsen selv.