Redigerer Nygata (Stavanger) (avsnitt)

== Opprettelsen ==
I 1837 fikk Asser Tollaksen og Helge Myhre tillatelse av Stavanger bystyre til å anlegge gata.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 27.</ref> Bystyret krevde at den skulle være minst 10 alen bred (6,3 meter), skulle være åpen i begge ender (ikke blindgate) og brosteinbelegges før gata kunne bebygges. 

Nygata ble lagt over den tidligere [[Prahlehagen]]. Grunnen var eid av stiftelsen [[Stavanger hospital]], og huseierne måtte betale [[grunnleie]] – en slag [[festeavgift]] til hospitalet. Prahlehagen gikk fra Søragata til Hospitalgata. I 1838 fikk de kjøpe ytterligere 2.500 [[kvadratalen]] (ca. ett tusen kvadratmeter) ved Skolebekken.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 82f.</ref> 
Tollaksen og Myhre anla så Nygata og fikk i 1839 stykket Prahlehagen opp i mange mindre tomter, som ble solgt ut.<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807 
- http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm</ref> I tillegg bygde de Nygadens Oppbyggelseshus som fortsatt er i bruk.<ref>Reidar Frafjord: 16 Nygadens Oppbyggelseshus – http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/16_nygadens_oppbyggelseshus {{Wayback|url=http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/16_nygadens_oppbyggelseshus |date=20110611185730 }}</ref> Eiendommen gikk over [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] der [[Sprøytehuset]] (brannstasjonen) sto. Tollaksen og Myhre fikk tillatelse til å flytte Sprøytehuset, på søkernes kostnad.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 27.</ref>