Redigerer Nydalen (avsnitt)

== Historie ==
=== Navn ===
Nydalen i sin helhet ligger på området som tidligere tilhørte [[Lillo gård]]. Nydalen, opprinnelig Nygårdsdalen, har sitt navn fra den opprinnelige plassen Nygård som lå under denne gården. Nygård lå vest for elva, og ligger i det som i dag er strøket [[Tåsen]]. Midt på 1800-tallet ble betegnelsen Nydalen bare benyttet om den øvre delen av dalen, mens nedre del ble kalt Ellendalen. I middelalderen ble for øvrig dalen kalt Fallanda-dalen, det vil si dalen med fossefallene.

Kun med den nye bebyggelsen fra 1990-tallet ble Nydalen blitt vanlig som [[strøk]]snavn. Før dette ble Nydalen kun ansett som nettopp en dal, hvor strøket på østsiden av elven var kjent som '''Lillo'''. På samme måte som gården strakk dette strøket seg fra Sandaker / Akerselva nederst i Nydalen (som dal) til Grefsenlia. Etter Nydalen har blitt kjent som strøk har dette tatt fullstendig over for Lillo. I dag kalles gjerne innbyggerne i Nydalen for Nydøler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.akerselvasvenner.no/wp-content/uploads/2016/09/2001-1-26-35.pdf|tittel=Nydøl|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 

Boligområdet Lillo terrasse (med sine fire kjente blokker) er bygget på de nordlige delene av jordene til den Lillo gård. Skillet mellom Lillo gård og [[Grefsen]]gårdene var der [[Kapellveien]] er i dag, men siden området ligger øst for Gjøviksbanen regnes i dag som en del av Grefsen.

=== Utvikling ===
[[Fil:Nydalen map 1900.jpg|thumb|Gammelt kart over Nydalen som viser bygningsmassen slik den var rundt 1860 - 1870]]
Den første virksomheten som ble etablert i Nydalen var gårdssager og møller, siden man kunne bruke elvekraften. Den mest kjente av disse var [[Bakke Mølle]], i sin tid anlagt av [[Hans Nielsen Hauge]]. Men midt på 1800-tallet vokste først tekstilindustrien, senere jernindustrien fram. Vi fikk «øvre og nedre Nydalens og Ellendalens Spinderier» og «Christiania Spiger- og Valtse Værk». På slutten av 1800-tallet var den store tekstilfabrikken [[Nydalens Compagnie]] og [[Christiania Spigerverk]] dominerende: Nydalens Compagnie sysselsatte mest kvinner. Etter deres overtakelse av [[Ellendalens Spinderi]] i 1895 var det Norges største bedrift. I 1909 hadde bedriften om lag 1050 ansatte. Spigerverket var en mannsarbeidsplass i sterk vekst. Verket sysselsatte 200 mann i 1888, 350 rundt 1900 og om lag 500 ved utbruddet av første verdenskrig. 

På 1800-tallet var Nydalen relativt isolert fra Kristiania. Det var en tid da man måtte ferdes til fots eller med hest og kjerre, og Nydalen lå langt ute på landet. Dermed vokste Nydalen fram som et særegent industri-lokalsamfunn, der folk og institusjoner var sterkt knyttet til fabrikkene: Fra 1857 til 1905 hadde dalen egen bruksskole for arbeiderungene, drevet i fellesskap av Nydalens Compagnie, Spigerverket og en tid også Bakke Mølle. Den lå i nederste tverrvei i [[Skolebakken (Oslo)|Skolebakken]].<ref>[http://bildebaser.deichman.no/items/show/56840 Lokalhistoriske bildebaser i Oslo - bilde, Skolebakken og Skolegata i Nydalen]</ref><ref>[http://bildebaser.deichman.no/items/show/56677 Lokalhistoriske bildebaser i Oslo - bilde]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Knut (1948-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jerntid: fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940 | isbn = 8253014511 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848118 | side = 182}}</ref> Fra 1876 finansierte bedriftene egen jordmor. Spiselokalet «Dampen» var sentralt for mange. Dalen hadde eget likhus – og [[Nydalen kapell|bedehus]]. Det siste var bygget med støtte fra Spigerverkets direksjon, i håp om å demme opp for «den radikale Socialismes Vildfarelser» blant arbeiderne. Nydalen hadde eget arrestlokale, og en lokal baker var ansatt som politibetjent på deltid. Mange bodde i verkets boliger, i Nydalen og seinere på Bjølsen, Sagene og på Sandakerjordene. Etter hvert ble avstanden til hovedstaden kortere. I 1902 kom det sporvogn til Grefsen.

Spikerverket vokste mer eller mindre kontinuerlig fram til rundt 1980, og la etter hvert beslag på store arealer i Nydalen. 

I 1989 ble Spikerverkets virksomhet omstrukturert, man beholdt en av bygningene, mens mye annet areal ble frigjort. Man valgte deretter å regulere området til ny næring og boliger. Eiendomsselskapet [[Avantor]] kjøpte deretter store deler av området for å utvikle og videreselge det, og kalte dagens næringspark for ''Nydalsbyen''. Siden enkelte delområder ikke er ferdig utbygd eier fremdeles Avantor deler av det, Avantor har også solgt noen ferdigbygde tomter, men sikter mest på utleie. Det er også solgt mange nye og moderne leilighetskompleks i strøket.

=== Byutvikling i 1990-årene og på 2000-tallet ===
Nydalen har i løpet av de siste 20 årene gjennomgått en total transformasjon. Fra å være et typisk industriområde er det blitt et levende bydelssenter i bydel Nordre Aker. Det er omtrent 4&nbsp;000 mennesker som nå bor og ca. 18&nbsp;000 som jobber og studerer i Nydalen. Stadig flere servicetilbud etableres for å møte etterspørselen fra brukerne av området, og stadig flere benytter Nydalen til rekreasjon og hygge. Da det var fabrikkindustri i Nydalen, ble Akerselva dekket av produksjonslokaler som benyttet elvas energi, men i dag er Akerselva åpnet, renset og den benyttes igjen til bading og fisking. Langs elva på vestsiden nedenfor Gullhaug bru ligger [[Park Vest (Oslo)|Park Vest]], åpnet i 2017, og badeplassen.