Redigerer Ny-guinea syngehund (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:New Guinea Singing Dog is singing.jpg|thumb|left|Den kalles ikke syngehund for ingen ting... {{byline|R.G. Daniel}}]]
[[Fil:New Guinea Singing Dog on trail-Cropped.jpg|thumb|left|Ny-guinea syngehund {{byline|Patti McNeal}}]]
[[Fil:San Diego Zoo 001.jpg|miniatyr|venstre|Ny-guinea villhund ([[San Diego Zoo]]){{byline|Asim Bharwani}}]]
Ny-guinea villhund er trolig den mest opprinnelige av alle nålevende hunder.<ref name="McIntyre (2016)"/> Den minner om [[australsk dingo]], men er mindre og ikke like langbeint i forhold til kroppen. Den svært karakteristiske «sangen» har fellestrekk med ulvehyl, men er mer variert med hensyn til lydfrekvensene. Naturlig nok er det denne «sangen» som har gitt opphav til det merkverdige navnet på tamversjonen: ''ny-guinea syngehund''.

Syngehunden er stort sett gyllen rødbrun/rustrød med mørkere innslag i hårtuppene på bakparten og halen, hvit på undersiden av halsen og foran på brystet, nederst på beina (sokker) og ytterst på haletippen. Skallen er bred (den har fellestrekk med [[koreansk jindo]] og andre asiatiske urhundtyper). Noen kan ha sort ansiktsmaske. Pelsen er tett og kort og står svakt ut fra kroppen. Slik danner den god beskyttelse mot både kulde og varme. Ørene er noe mindre enn hos australsk dingo og er gjerne noe bredere ansatt.

Syngehunden har forholdvis mye større [[rovtann|rovtenner]] i forhold til skallestørrelsen (rovtennene utgjør ca. 10% av skallelengden eller mer) enn tamhunden, noe som er mer likt ulvens. Bittet er også betydelig kraftigere enn hos tamhunder. I en vitenskapelig studie der 39 ulike nålevende og utdødde rovdyr inngikk, ble [[BFQ]] ([[bitestyrke kvotient]] = vektmessig utlignet bitestyrke) målt til 100 (tilsvarer 235 kg/cm²)<ref name="Wroe ''et al.'' (2004)"/>, mens tamhunden (som ikke var med i denne undersøkelsen) har en BFQ på 117.<ref name="Christiansen & Wroe (2007)"/>

Syngehunder har også en svært fleksibel [[anatomi]]. Den kan i likhet med [[norsk lundehund]] spre ut skulderbladene i 90 graders vinkel, samt legge hodet så langt bakover at oversiden av [[snute]]n når ryggen. Likeledes har den langt større bevegelighet (nærmest gripeevne) i framlabbene enn vanlige hunder har, noe som gjør den til et utmerket klatrer. I størrelse blir den cirka {{nowrap|35–46 cm}} i skulderhøyde og veier normalt {{nowrap|8–14 kg}}. Hannene har tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]] og er klart større enn [[tispe]]ne. Kroppen er omkring {{nowrap|70–90 cm}} lang og halen utgjør cirka {{nowrap|22–28 cm}}.