Redigerer Ny-København (avsnitt)

== Anleggelsen ==
Først ble [[Kastellet (København)|Sankt Annæ Skanse]] anlagt ved innseilingen til byen fra [[Øresund]] i 1627 og fremetter. Dernest fikk kongen omlagt Københavns [[Københavns volde|Østervold]], så den ikke lenger fulgte Gothersgade, men gikk fra [[Nørregade (København)|Nørregade]] i forlengelse av Nørrevold til Sankt Annæ Skanse. Også arealene utenfor byen skulle beskyttes, og tre små skanser ble anlagt til dette formål: [[Ladegården (København)|Ladegården]], [[Ravnsborg Skanse|Ravnsborg]] og [[Vartov Skanse]]. De stod ferdige i 1630, mens Østervold tok lengre tid, forsinket av [[Hannibalfeiden|Torstensson-krigen]].

Kongen etablerte i 1647 en festningsadministrasjon og under ledelse av [[rigsråd]] [[Axel Urup]], fra 1656 [[Henning Quitzou]], ble den ny Østervold ferdiggjort under ledelse av to kompetente militæringeniører, [[Georg Hoffmann]] og [[Peter Bysser]]. Bortsett fra enkelte detaljer var volden ferdigbygget da [[Karl Gustav-krigene|Svenskekrigene]] i 1658 brøt ut.

1631–41 ble [[Nyboder]] anlagt på det nye arealet, hvor [[Rosenborg Slot]] stort sett var den eneste bygningen. Lystslottet var blitt anlagt fra 1606 og frem utenfor byen (og hadde derfor sin egen festning), men ble nå et slott i byen. Det vesentligste monumentet i den ny byen skulle være rundkirken [[Sankt Anna Rotunda]], som imidlertid aldri ble bygget ferdig.

Ny-København var det første vesentlige eksempel på [[byplanlegging]] i Danmark i stor skala. Med sine gater i [[sjakk]]brettmønster skiller gatenettet i bydelen seg markant fra [[Middelalderbyen (København)|Middelalderbyen]]s gater anlagt etter behov og tilfeldighet. De skrå gatene i Nyboder vitner om at man opprinnelig arbeidet med en stjerneformet byplan med konsentriske gateforløp som utgikk fra en sentral plass. Etter at plassen ble oppgitt, ble også de skrå gateforløpene oppgitt. Det antas at ingeniøren og arkitekten [[Hans van Steenwinckel d.y.]] var ansvarlig for planene, men at kongen også spilte en vesentlig rolle.

Byplanleggingen bevirket også at Gothersgade ble anlagt etter lineal, og at det på en vestlige side oppsto nye gater som [[Tornebuskegade]] og [[Rosenborggade]].