Redigerer Ny-Caledonia (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Montpanie.jpg|mini|[[Mont Panié]]]]
Ny-Caledonia dekker {{formatnum:18576}} km².<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Nouméa.</ref>

Etter fransk lov omfatter Ny-Caledonia øya [[Grande-Terre]], [[île des Pins]], [[Bélep-øyene]], [[d'Entrecasteaux-revene|Huon og Surprise]], [[Chesterfieldøyene]] og [[Bellone-revene]], [[Loyautéøyene]], [[Walpole]], [[Astrolabe-revene]], [[Matthew (Ny-Caledonia)|Matthew]] og [[Hunter (Ny-Caledonia)|Hunter]].<ref>Jf. paragraf 1 i [http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000393606 ''Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie''], Legifrance. Lest 18. juli 2014.</ref> [[Vanuatu]] gjør også krav på Matthew og Hunter.<ref>Prescott, Victor og Clive Schofield: '' The Maritime Political Boundaries of the World'', Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via [[Questia Online Library|Questia]] (krever abonnement).</ref>

=== Geologi og landformer ===
Geologisk er Ny-Caledonia en del av [[Norfolkryggen]].<ref name="Rawling">Rawling, Timothy: «New Caledonia, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 645-648.</ref>
 
I Grande-Terres lengderetning går en fjellkjede. Høyeste punkt er [[Mont Panié]] i nord på 1628 [[moh.]] Andre fjelltopper i nord er Mont Colnett på 1505 m og Mont Ignambé på 1311 m. I sør er [[Mont Humboldt]] høyeste punkt med 1618 meters høyde.<ref name="Rawling" /> På østsiden av fjellkjeden er landskapet bratt opp mot fjellene. På vestsiden flater fjellene ut i sletter. Jordsmonnet er rikt på mineraler og er næringsfattig. Om lag en tredel av jorda er [[Mafisk mineral|ultramafisk]].<ref name="Murienne" />

Grand-Terre er rik på naturressurser. Det finnes store forekomster av [[nikkel]]. Forekomsten av [[garnieritt]] har et høyt nikkelinnhold på inntil 3 %. Ny-Caledonia har 16 % av verdens nikkelreserver. Det finnes også [[krom]], [[jern]], [[gull]], [[kobber|kopper]], [[bly]], [[sink]], [[sølv]], [[mangan]] og [[kobolt]].<ref>[http://www.ieom.fr/nouvelle-caledonie/ ''Rapport annuel 2013''], Paris: IEOM Nouvelle-Calédonie, 2014, s. 16. Lest 30. juli 2014.</ref>

I forlengelsen av Grande-Terre ligger mindre øyer: [[île des Pins]] i sør og i nord [[Bélep-øyene]] og [[d'Entrecasteaux-revene]]. Øygruppen [[Loyautéøyene]] ligger øst for Grande-Terre. Disse [[koralløy]]ene er opprinnelig vulkanske og et resultat av hevning. Øyene er en del av [[Loyautéryggen]], som løper parallelt med nordenden av Norfolkryggen.<ref name="Rawling" />

=== Klima ===
Ny-Caledonia har subtropisk klima, med en middeltemperatur på mellom 22 og 24 [[Grad Celsius|℃]]. Det er to [[årstid]]er. Den varme årstiden varer fra midten av november til midten av april, mens den kalde årstiden strekker seg fra midten av mai til midten av september.<ref name="Murienne" /> I den varme årstiden ligger temperaturen på mellom 25 og 27&nbsp;℃. Dette er også perioden for [[orkan]]er. I den kalde årstiden ligger temperaturen på mellom 20 og 23&nbsp;℃.<ref>[http://www.meteo.nc/climat/climat-en-nc «Climat en Nouvelle-Calédonie»] {{Wayback|url=http://www.meteo.nc/climat/climat-en-nc |date=20140823050803 }}, Météo Nouvelle-Calédonie. Lest 27. juli 2014.</ref>

Årsnedbøren er på 1700&nbsp;mm, med stor lokal variasjon. Det er fem ganger mer nedbør på østsiden enn på vestsiden.<ref name="Murienne" />

=== Plante- og dyreliv ===
Ny-Caledonia har et distinkt plante- og dyreliv. Artsrikdommen, med [[endemisk]]e og [[relikt]]e arter, er særskilt stor for en øy av denne størrelsen.<ref name="Murienne" /> Ny-Caledonia er den minste enkeltstående globale biologiske hotspot.<ref name="PetitPrudent">Petit, Jérôme og Guillaume Prudent: [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''], Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, 2010, s. 110–113.</ref>

[[Fil:Kagu Rhynchetos jubatus detail.JPG|mini|Den flygeudyktige [[kagu]]en er en emblematisk fugleart for Ny-Caledonia {{Byline|Pierre Fidenci}}]]
Det biologiske mangfoldet er svært stort, både på land og i havet. Floraen har en av de høyeste andelene endemiske arter i verden. Plantemangfoldet er stort med {{formatnum:3261}} stedegne arter.<ref name="PetitPrudent" /> Det finnes 106 endemiske [[Krypdyr|reptilarter]], blant annet ''[[Rhacodactylus leachianus]]'', den største [[Gekkoer|gekkoen]] i verden. Seks endemiske [[flaggermus]]arter finnes. 90 % av de {{formatnum:4500}} artene [[virvelløse dyr]] er endemiske. Blant de 23 endemiske fugleartene finnes den flygeudyktige [[kagu]]en (''Rhynochetos jubatus'') og [[Ducula goliath|goliatkeiserdue]] (''Ducula goliath'').<ref name="PetitPrudent" />

Ny-Caledonia har vært isolert siden oppsplittingen av [[Gondwana]] for 80 millioner år siden.<ref name="Murienne">Murienne, Jérôme: «New Caledonia, Biology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 643-645.</ref> Tidligere ble artsmangfoldet med de mange [[endemisk]]e og [[relikt]]e artene forklart som et resultat av isolasjonen som fulgte ved oppsplittingen av Gondwana. Imidlertid lå Ny-Caledonia for mellom 65 og 45 millioner år siden under havnivå og relikte arter er ikke eldre enn 40 millioner år. Artene på Ny-Caledonia er spredt fra nærliggende områder, og har utviklet seg lokalt i et mangfoldig og spesielt miljø, med mulighet for at det kan ha eksistert [[Refugium (økologi)|refugier]].<ref name="Murienne" />

Grande-Terre har både [[regnskog]] og tørr skog. Videre finnes det områder med [[krattskog]] (maki), [[mangrove]] og [[sump]]. Østsiden av Grande-Terre har et fuktig klima med regnskog, fra 300 meters høyde og oppover til de høyeste punktene. Regnskogen dekker 21 % av arealet.<ref name="PetitPrudent" />

[[Fil:Amborella trichopoda (3065968016) fragment.jpg|mini|''[[Amborella trichopoda]]'' {{Byline|Scott Zona}}]]
Vestsiden av øya ligger i le for vinden og er tørrere enn østsiden. Opprinnelig vokste det her tørr skog fra havnivå opp mot 400 meters høyde.<ref name="Murienne" /> Denne typen skog har 262 endemiske plantearter. Treet som står som symbol for Ny-Caledonia, ''[[Melaleuca quinquenervia]]'', hører hjemme på vestsiden. 60 plantearter finnes bare i disse skogsområdene. De tørre skogene er også habitat for særegne reptiler, virvelløse dyr og fugler. 33 sommerfuglarter lever kun i disse skogene.<ref name="PetitPrudent" /> Den [[sklerofyll]]iske skogen med eviggrønne trær på 10-15 meter er den mest truede vegetasjonstypen.<ref name="Murienne" /> Mye av den tørre skogen er erstattet av savanne med lave planter. Spredte områder av den tørre skogen er bevart, til sammen 50&nbsp;km² fordelt på 253 steder.<ref name="PetitPrudent" />

I krattskogen er 89 % av planteartene endemiske, mens andelen er 82 % i regnskogen og 57 % i sklerofyllskogen. På savannen er derimot 6 % av planteartene endemiske.<ref name="Murienne" />
 
Av 19 arter i [[apeskrekkslekten]] (''Araucaria''), er 13 endemiske på Ny-Caledonia. ''[[Amborella trichopoda]]'' er det eneste medlem av [[Familie (biologi)|familien]] ''[[Amborellaceae]]'', [[søstergruppe]]n til alle resterende [[blomsterplanter]].<ref name="Murienne" />

Mellom 150 og 200&nbsp;km² av kysten er dekket av mangrove.

=== Livet i havet ===
[[Fil:Lagoons and Reefs of New Caledonia May 10, 2001.jpg|mini|Satellittfoto av nordenden av [[Grande-Terre]] med [[Ny-Caledonias barriererev|barriererevene]] som danner [[lagune]]n som omslutter og øya strekker seg nordover mot [[Bélep|Bélep-øyene]] {{Byline|NASA}}]] 
Barriererevet er med {{formatnum:1600}} km verdens nest lengste. Revet omgir en [[lagune]] på {{formatnum:23400}} km². Barriererevet og lagunen inneholder til sammen {{formatnum:14280}} km² rev. En tredel av bunnen i lagunen er dekket av [[sjøgras]].<ref name="PetitPrudent" /> [[Ny-Caledonias barriererev|Barriererevet]] er siden 2008 et [[verdensarv]]område.

Artsmangfoldet i havet er også stort, men andelen endemiske arter er mindre enn på land (5 %). En opptelling av livet i havet fant {{formatnum:15000}} arter, inkludert {{formatnum:1950}} fiskearter, {{formatnum:5500}} arter [[bløtdyr]], {{formatnum:5000}} arter [[krepsdyr]], 600 [[Svamper|svampearter]] og 300 arter [[koralldyr]].<ref name="PetitPrudent" />

Det finnes omkring et dusin [[marine pattedyr]]. Blant disse er den truede [[dugong]] (Dugong dugon). Tre skilpaddearter yngler i Ny-Caledonia: [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas''), [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'') og [[glattkarett]] (''Caretta caretta'').<ref name="PetitPrudent" />

=== Miljøtrusler ===
[[File:Goro mine tailings dam.jpg|mini|Anlegg for spillmateriale ved nikkelgruve i Goro]]
Gruvedrift som miljøtrussel i form av [[forurensing]] og [[sediment]]ering. Dumping av masse fra nikkelgruvene har et sted skapt et 3&nbsp;km bredt delta som strekker seg 300-400 meter ut i lagunen.<ref name="PetitPrudent" />

På 1800-tallet ble store deler av landet avskoget på grunn av tømmerhogst, rydding av jordbruksland, dyrehold og skogbrann. Av den opprinnelige tørre skogen er rundt 1 % bevart.
Regnskogen på østsiden dekket opprinnelig 70 % av arealet, sammenlignet med 21 % i dag.<ref name="PetitPrudent" />
 
Skogbrann, hovedsakelig skapt av mennesker, er den største trusselen mot vegetasjonen. Plante- og dyrelivet er under press fra [[invaderende art]]er, slik som hjort (''[[Rusa timorensis]]''), gris, hund, rotter og maur (''[[Wasmania auropunctata]]''). Invaderende plantearter som ''[[Lantana camara]]'' og [[guava]] (''Psidium guajava'') er også et problem.<ref name="PetitPrudent" /> Maur introdusert i 1960 rammer både mennesker og dyr, samt [[leddyr]] på en måte som kan få følger for hele næringskjeden.<ref name="Murienne" />

Skogbrann, kvegdrift med nedbeiting og gruvedrift fører til erosjon og bidrar til sedimentering som truer lagunen og revene. Problemet forverres av tropiske stormer og er særlig merkbart på østkysten.<ref name="PetitPrudent" />

[[Tropisk storm|Tropiske stormer]] påvirker korallene og livet ellers i lagunen. Hyppigere eller sterkere tropiske stormer kan få store konsekvenser for det marine miljøet. [[Havnivå|Stigende havnivå]] som følge av [[klimaendring]]er er en trussel for først og fremst for de lave øyene, slik som Ouvéa, men også for strender med yngleområder for skilpadder, elveutløp med mangrove og lave kystområder andre steder. Mangroveskogen er truet, særlig i sør ved Nouméa.<ref name="PetitPrudent" />
 
Mange naturområder er vernet, men dette har hatt liten effekt i å beskytte planteartsmangfoldet.<ref name="Murienne" />